STN er lokalisert i Oslo i stedet for Stavanger, Norske Shells eksisterende base. Shell anslo at det nye senteret skulle dekke dets globale behov. De første ansatte på 12 forventes å vokse til rundt 20 innen utgangen av året, ettersom teknologihull blir identifisert og ansatte rekruttert for å fylle dem. Mange av disse ansatte er rekruttert fra Norske Shell, men selskapet kan også trekke på ressursene fra forskningssenteret i Rijswijk i Nederland, Shell Technology E&P i Houston og andre divisjoner i konsernet.

STNs mål er å bygge ytterligere teknologiske kapasiteter i selskapet. “Vi mener at teknologi bør styres aktivt og FoU-prosjekter bør målrettes,” sa Schaafsma. «Ved å se på våre globale behov og verdiene løsningene kan gi til våre domener, kan vi fokusere på det og bestemme hvilke som gir best verdi. »

Som det lille antallet ansatte viser, er tilnærmingen ikke å involvere et stort antall bedriftsansatte i FoU-arbeidet, men å samarbeide med lokale teknologileverandører. I tillegg vil STN se etter de rette partnerne å utvikle teknologien med. “Vi ser mange fordeler i felles industrielle prosjekter og i strukturen som er tatt i bruk av Demo 2000 – trepartsmodellen for industri, teknologileverandører og myndigheter,” sa Schaafsma. “Teknologiutvikling, og spesielt demonstrasjonsprosjekter, er kapitalkrevende, så samarbeid med andre er viktig.”

Samtidig vil norske teknologileverandører dra nytte av sin nærhet til STN, noe som kan gi dem tilgang til viktige kunder over hele verden, mens for norske myndigheter representerer integreringen av STN et viktig bidrag til deres ønske om å internasjonalisere norsk offshoreteknologi. .

Som med Demo 2000, har STN som mål å redusere gapet mellom utvikling og anvendelse av ny teknologi. “Vi prøver å fokusere fra begynnelsen på områdene der teknologien skal brukes,” sa Schaafsma. “Vi kontakter relevante kapitalforvaltere og engasjerer dem til å bruke teknologien vi utvikler.”

Schaafsma identifiserer to hovedområder for forskning: undervannsteknikk og tilhørende teknologier på dypt vann, og teknologier knyttet til utvikling av bærekraftige energiformer.

Når det gjelder undervannsteknologier, er Shells visjon å ha løsninger for undervannsforbindelser over avstander på 150 km og i vanndybder på opptil 3500 m. Her er det store utfordringer på områder som undervannskompresjon og kraftfordeling. I 1000 m høyde og utover kan problemene være mer alvorlige enn de som romfartsindustrien står overfor, mener Schaafsma. En annen stor utfordring er å utvikle utstyr som integrerte havbunnsmodeller som integrerer målinger, kontroller og kraft.

Shell er allerede med på å finne løsninger. Han leder det ABB-ledede Sepdis undervannskraftdistribusjonsprosjektet, Framo Engineerings undersjøiske våtgasskompressorutvikling og FMC Kongsbergs integrerte undervannssystemprosjekt. Alle tre prosjektene er en del av Demo 2000-programmet og er alle støttet av Ormen Lange-lisensgruppen, som inkluderer Shell.

Shell introduserte selv Twister-teknologi til industrien for gassseparasjon ved supersoniske hastigheter. Anvendelsen av denne teknologien til tørking av gass på havbunnen før transport til kysten er under utredning. Sammenlignet med et konvensjonelt glykolanlegg tilbyr Twister en kompakt løsning. Det pågår for tiden et felles prosjekt mellom Twister BV i Rijswijk, selskapet etablert for å videreutvikle og kommersialisere Twister-teknologien, og FMC Kongsberg for å studere undervannspotensialet til denne teknologien.

For at disse løsningene skal fungere, må de være av rimelig størrelse og presenteres i modulær form, understreker Schaafsma. Han ser den nåværende trenden mot å redusere det operative fotavtrykket som avgjørende for å sikre teknologimål.

STN er også tett involvert i utviklingen av bærekraftige teknologier. Hun har overtatt ledelsen av Shells første brenselcellepilotprosjekt, som skal gjennomføres ved gassterminalen Kollsnes på Vestlandet. 250 kW-cellen, bygget av Siemens Westinghouse, forventes tatt i bruk i 2004.

Pilotanlegget skal produsere elektrisitet, varme og karbondioksid. Sistnevnte, som skal produseres i konsentrert form, skal leveres til et nærliggende oppdrettsanlegg hvor det skal brukes til å forbedre produksjonen av alger beregnet for fremstilling av pellets til torskefôr. Varmen skal ledes til fiskedammene og energien sendes til Kollsnes industriområde.

Dette prosjektet illustrerer et annet sentralt forskningstema: hvordan eliminere CO₂ på en ikke-skadelig måte. En mulighet er å injisere det i oljereservoarer for å øke produksjonen. I Danmark forskes det på måter å fange CO på₂ fra kullkraftverk og injisert i dype akviferer til havs eller oljereservoarer.