Et norsk prosjekt for å lagre millioner av tonn karbonutslipp under Nordsjøen fikk grønt lys torsdag (5. september) da noen av Europas største industrielle aktører signerte foreløpige avtaler, melder EURACTIV.

På en høynivåkonferanse om karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS) som ble arrangert av den norske regjeringen og EU-kommisjonen (EC), støttet syv selskaper, inkludert metallprodusenten ArcelorMittal og Heidelberg Cement, «Northern Lights»-prosjektet.

Nordlysplanen til den norske statsgiganten Equinor (tidligere Statoil) og partnerne Shell og Total har som mål å bli “verdens første grenseoverskridende lagringsanlegg for karbondioksid”, sa Equinor-sjef Eldar Setre.

Med blekket fortsatt ferskt på sidene i MoU, håper CCS-prosjektteamet at det vil overbevise regjeringer om å investere i planen og gjøre den i stand til å skalere opp kommersielt.

Så langt har skalerbarhet vist seg å være en uoverkommelig barriere for andre karbonfangst- og lagringsforetak, og andre finansieringskilder fra givere som EU (EU) har vist seg utfordrende, sikre eller fullt ut utnytte.

Den norske regjeringen har på sin side erkjent viktigheten av bransjeengasjement. Olje- og energiminister Kel-Børge Freiberg sa til journalister at «dette er det riktige skrittet i denne retningen».

På konferansen sa Freiberg at CCS vil være avgjørende for arbeidsmarkedet i årene som kommer og er “nødvendig for å bevare arbeidsplasser i et lavutslippssamfunn”. Imidlertid la han til at planen fortsatt vil møte økonomiske, juridiske og sosiale utfordringer.

CCS er på ingen måte billig. Anslag fra 2016 viser at det vil ta minst 1 milliard euro for å bygge kjeden i stor skala. Hvis alt går som planlagt, kan prosjektet være utviklet innen 2024.

For øyeblikket når reduksjonskostnadene €100 per tonn, mens EUs kvotehandelssystem klarer å heve prisen på karbon til rundt €25. Dette gapet viser seg å være vanskelig å lukke.

Planen

Northern Lights-prosjektet innebærer å fange opp karbonutslipp ved kilden – industrianlegg som stålfabrikker og sementverk, transportere dem med skip til offshore-anlegg og lagre dem under havbunnen.

Som forberedelse til lagringsdelen av utslipp undersøker Equinor hvilke lokasjoner som best kan oppfylle denne oppgaven.

Norge er ikke det eneste landet som vurderer å gjøre Nordsjøen til et karbonlagringsknutepunkt. Port of Rotterdam-sjef Allard Castellein forklarte at Nederland, som utvikler Portos-prosjektet, ikke ser på Equinor som en konkurrent.

“Vi ønsker ikke å ta over verden slik vi prøvde i middelalderen. Det er så mye karbon å fange,” sa Castellane på konferansen. Equinor håper å fange fem millioner tonn utslipp, mens Rotterdam-prosjektet kan absorbere 10 millioner tonn karbondioksid

Porthos deler mye av de samme egenskapene som Northern Lights, ettersom de planlegger å fange opp utslipp fra det store utvalget av industriområder som er samlet rundt Europas største havn, som vil bli lagret i tidligere gassfelt.

Det nederlandske prosjektet skiller seg imidlertid ut ved at det vil bruke en rørledning for å transportere utslippene. Det vil også omfordele noen av utslippene til drivhusene, noe som bør øke planteveksten.

I følge Castelein avslørte han at ‘Portos’ plan er å koble systemet til Belgia og muligens til og med Tyskland.

Innovativ finansiering

EU bekreftet nylig at CCS vil være nødvendig for at blokken skal nå sine klimamål, spesielt for å oppnå karbonnøytralitet innen 2050.

EUs klimakommissær Miguel Arias Canete sa på Oslo-konferansen at CCS var en “realistisk løsning” for stål- og sementindustrien, og gjentok at EUs leder er forpliktet til å finansiere innovative teknologier.

Christian Holzleitner, en EF-tjenestemann, forklarte at et av målene med fondet er å «få deg til å investere nå. Ikke på ti år. «I tillegg til å støtte selve teknologien, kan midlene brukes til å dekke driftskostnader.

Holzleitner la til at kommisjonen lærte “leksjoner” fra sitt tidligere NER300-fond, som ikke ga penger til noen av de potensielle søkerne. EUs revisorer konkluderte i fjor med at de stort sett hadde bommet på målene sine.

Men NER300 ser nesten utelukkende på kostnadene ved å redusere prosjekter, mens Innovasjonsfondet skal analysere fem kriterier som dekker et bredere spekter av faktorer. Utlysningen starter neste år.

Den europeiske investeringsbanken (EIB) er også involvert i prosjektet. Viseformann Andrew McDowell sa at långiveren hadde identifisert CCS som en prioritet og ville være en “vesentlig del av vår virksomhet”.

McDowell advarte om at veien ikke vil være lett, da prosjekter fortsatt vil måtte kjempe med spørsmålet om langsiktig ansvar og utslippslekkasjeforsikring.

EIB oppdaterer for tiden sin energipolitikk, og utkastet til forslag foreslår å fjerne all finansiering til fossile brenselprosjekter. Planen foreslår også at fattigere EU-land får høyere midler.

Aksjonærene møtes neste uke for å diskutere prosjektet, og en endelig avgjørelse ventes i oktober.