Norges statsminister har levert dårlige nyheter til britiske euroskeptikere som håper å kopiere Oslos forhold til EU (EU) dersom Storbritannia stemmer for å forlate unionen i neste ukes folkeavstemning.

— De vil ikke like det, sier Erna Solberg om POLITIKK.

Den konservative lederen har også en bitter erfaring med å stemme om EU-medlemskap. Hans sentrum-høyre-parti ønsket at landet skulle bli med i unionen ved en folkeavstemning i 1994, men nordmenn avviste blokken med 52 % etter et lignende resultat i 1972.

Norge har tilgang til en større del av blokkens hjemmemarked gjennom sitt medlemskap i EØS. Det betyr at varer, tjenester og arbeidskraft utveksles fritt mellom Norge og EU. Til gjengjeld har Norge vedtatt mye av europeisk lov, men har ikke noe å si for utviklingen. Norge bør også bidra med samme beløp per innbygger til EU-budsjettet som Storbritannia, sa tenketanken. Åpne Europa, som erklærte seg nøytral i debatten.

Mens EU har påvirket alt fra helseadvarsler på sigarettpakker i Norge til at polakker har blitt landets største flertall, vekker avholdelsen av en tredje folkeavstemning om EU-medlemskap EU liten interesse.

“Årsaken er at EU har mange problemer og ikke er særlig attraktivt,” sa statsministeren i et intervju. Selv om partiet hans fortsatt støtter fagforeningsmedlemskap, viser meningsmålinger at bare 18 % av befolkningen godkjenner ideen.

Mens noen britiske euroskeptikere ser på Norges løsere forhold til EU som en potensiell modell for øya etter Brexit, Oslo har en lang rekke negative: tap av innflytelse i Brussel, isolasjon i forsvarspolitiske møter og aksept av EUs regler mot å opprettholde tilgangen til det indre marked.

– Denne typen forhold vil være vanskelig for Storbritannia, fordi Brussel da vil ta beslutninger uten at britene kan delta i prosessen, forklarer Solberg.

Norge har andre grunner til å ønske at Storbritannia skal bli i EU. Oslo har lenge vært avhengig av Londons streben etter et fritt marked for å inneholde fagforeningens intervensjonsinstinkter.

– Det er viktig for oss at det er markedsorienterte medlemsland med fokus på mindre regulering ved bordet, og Storbritannia er absolutt en av dem, sa Vidar Helgesen, tidligere norsk næringsminister og nåværende klimaminister.

Norges medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet dekker ikke landbruk, fiskeri, handel, toll, justis og innenrikssaker, men er en del av Schengen-området for fri bevegelse. Dens deltakelse i det frie markedet betyr at Norge håndhever rundt tre fjerdedeler av alle EU-lover uten å ha noe reelt å si for deres utforming.

Landet med 5,2 millioner mennesker har møtt enda flere problemer siden Europaparlamentet fikk flere makter i 2009.

“Vi pleide å snakke med kommisjonen, og vi kunne også henvende oss til landene,” forklarer Solberg. «Det er nå mye vanskeligere å få Europaparlamentet til å forstå at Norge, som har bestemt seg for ikke å bli medlem, skal få særbehandling».

Kostnaden ved å ikke ha plass ved forhandlingsbordet blir enda tydeligere etter hvert som den regionale ustabiliteten øker. Selv om de er medlemmer av NATO som Storbritannia, møtes utenriks- og forsvarsministre langt oftere i europeisk sammenheng enn innenfor rammen av den militære alliansen. Det betyr at Norge «erfarer i praksis hva det vil si å ikke sitte ved bordet når EU tar politiske beslutninger om sin største nabo, Russland,» sier Helgersen.

Norge deler en 196 km grense med Russland og det er en russisk ubåtbase nær grensen. Statsministeren sier Oslo ikke føler seg direkte truet, men frykter Moskvas «uforutsigbare» politikk.

Politisk ustabilitet i øst med Russland og i vest med Storbritannia kommer mens Norge sliter med utfordringer for sin olje- og gassindustri. På lang sikt sier statsministeren fossilt brensel ikke kan sikre bærekraften i norsk økonomi. Selv om den leter etter nye forekomster i Barentshavet, minker ressursrikdommen og landet er allerede i ferd med å nå «toppen av oljeøkonomien», sier hun.

– Jeg har fortsatt en stor olje- og gassektor i Norge, men den vil ikke påvirke veksten på samme måte i fremtiden, sier Solberg. “Vi må også se etter vekstmuligheter på andre områder.”

Les mer om Brexit her!