Når du ser en video på Instagram, applikasjonens algoritmer også se Du. Når du blar, suger de opp informasjon for å finne ut hva som motiverer deg, ikke bare for å vise deg innhold som får deg til å komme tilbake, men også for å vise deg annonser med større sannsynlighet for å lokke deg til å kjøpe noe .
Meta kaller informasjonen den samler om brukeratferd i sine applikasjoner “aktivitet.” Denne aktiviteten kan inkludere hva de sier i innlegg eller kommentarer på sosiale medier, innholdet i (ukrypterte) meldinger de sender eller mottar, hashtaggene de bruker og tiden de bruker på å se visse typer innlegg eller videoer.
Når den er kompilert, kan denne informasjonen avsløre utrolig personlig informasjon, potensielt alt fra en persons musikksmak til deres menstruasjonssykluser. “Disse dataene er ganske kraftige i den forstand at de vil fortelle deg alt om en persons atferd på nett og dermed også deres interesser, deres personlighet,” forklarer Tobias Judin, talsperson for Norsk personvern.personvern, Datatilsynet. Når denne informasjonen om en brukers nettadferd brukes til å bestemme hvilken type annonser vedkommende ser, blir det det som kalles atferdsbasert annonsering. “Bokstavelig talt alt du gjør på disse plattformene kan registreres og brukes til adferdsreklame,” sier han.
I årevis har europeiske domstoler slått fast at Meta ikke kan bruke denne typen data til reklameformål med mindre selskapet ber om eksplisitt samtykke – ja eller nei – fra brukere. Men i juli gikk Norge enda lenger og kalte Metas måte å drive adferdsreklame på for “” ulovlig. Vakthunden truet med å forby Metas adferdsannonser i Norge og sverget å bøtelegge teknologigiganten 100 000 dollar om dagen med mindre selskapet endrer sine måter. Forbudet skulle tre i kraft 4. august; tre dager før, 1. august, hadde Meta i det stille postet en oppdatering til et blogginnlegg fra januar som kunngjorde at de hadde til hensikt å følge.
“I dag kunngjør vi vår intensjon om å endre det juridiske grunnlaget vi bruker for å behandle visse data for adferdsreklame til enkeltpersoner i EU, EØS og Sveits, fra “legitime interesser” til “samtykke”, kan vi lese på bloggen. lese, uten å si nøyaktig når endringen vil finne sted eller å nevne Norge. Meta nektet WIRED's be om ytterligere kommentarer.
Norge anser dette som en seier. “Selv om Meta uttaler at dette er en frivillig endring fra deres side, virker dette veldig lite overbevisende,” sier Judin. “Å kreve brukersamtykke kan ha en negativ innvirkning på selskapets inntekter, og historisk sett har Meta ikke vært villig til å ofre profitt for personvernet med mindre de blir tvunget til det.” Meta sa at den bredere Europa-regionen genererte nesten en fjerdedel av annonseinntektene i løpet av de tre månedene frem til 30. juni.
