Norges økonomi klarte ikke å innfri forventningene i april, og krympet i det raskeste tempoet på 15 måneder og tegnet et mørkere bilde enn andre data har rapportert nylig, melder Bloomberg.

Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt, unntatt landets kystnæring, falt 0,4 % fra mars, den største nedgangen siden januar 2022 og den tredje de siste fire månedene, ifølge data offentliggjort tirsdag av statistikkbyrået. Norges Bank, landets sentralbank, og analytikere spurt av Bloomberg ventet en økonomisk vekst på 0,1 prosent.

Skandinavias rikeste økonomi per innbygger har så langt tålt frykten for en potensiell resesjon, med aktiviteten som har holdt seg høy de siste månedene, stort sett i tråd med sentralbanksjefens forventninger. Hovedårsaken til dette er næringsinvesteringer og eksportstabilitet. Tirsdagens data står i kontrast til nylige vurderinger fra en rekke organisasjoner, inkludert Det internasjonale pengefondet, som sa forrige uke at den mineralrike økonomien forble sterk etter en av de raskeste vekstratene blant avanserte økonomier i fjor.

– Momentumet mister fart og detaljene gir inntrykk av at høy inflasjon og renter begynner å slå negativt ut, sa Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom for Norge i Svenska Handelsbanken, i et notat.

Husholdningenes forbruk sank med 1,8 % i april, og vareforbruket falt med «unormalt store» 3,3 %, ifølge statistikken. Forbruket av tjenester gikk også ned, ifølge statistikken, noe som indikerer at det er litt mer usikkerhet rundt underliggende vekst på grunn av feiringen av katolsk påske.

Kronen, som har styrket seg mot euroen de siste dagene, svekket seg litt etter at dataene ble offentliggjort, og handlet ned 0,3 prosent til 11,6516 kroner per euro.

De nye dataene vil neppe stoppe sentralbanken fra å gå videre med sin pengepolitiske innstrammingsplan neste uke etter at kjerneinflasjonen uventet akselererte til ny rekord i mai. De kan imidlertid dempe spekulasjonene om at Norges Bank kan velge å heve styringsrentene med et halvt poeng på neste møte i stedet for de forventede 25 basispunkter fra 3,25 prosent.

Allerede før de skuffende inflasjonsdataene var det økende forventninger om at sentralbanken ville heve styringsrenten til maksimalt 4 % eller mer. Disse prognosene har blitt drevet de siste ukene av data som en svakere krone enn forventet, høyere enn ventet lønnsøkninger og økte offentlige utgifter fra oljefondet.

«Tatt i betraktning revisjoner ser veksten ut til å ha vært litt dårligere enn Norges Bank anslo i den pengepolitiske rapporten fra mars, men den alene ventes ikke å ha stor innvirkning på renten eller rentebeslutningen neste uke.» sentralbanken å heve renten med 25 basispunkter», kommenterte Frank Julum, økonom i Danske Bank.