Norges høyeste domstol bekreftet mandag den norske statens enerett til kontinentalsokkelen rundt Svalbardskjærgården.
Enstemmig avviste 15 dommere i Høyesterett en anmodning fra den latviske rederen, SIA North Star, som krevde å fritt kunne fiske snøkrabbe rundt denne arktiske øygruppen.
For å kunne fiske snøkrabbe, en rettighet som Norge forbeholder norske fiskere, påberopte SIA North Star en artikkel i “Traktaten om Spitsbergen” (et annet navn for Svalbard), en lovlig UFO signert i Paris i 1920 som styrer styringen av dette territoriet dobbelt så stort som Belgia. Denne avtalen anerkjenner “Norges fulle og fullstendige suverenitet” over Svalbard, men gir også statsborgerne i avtalepartene rett til å utnytte naturressursene der “på en fot av perfekt likhet.” Ordlyden i traktaten begrenser imidlertid denne likebehandlingen til skjærgårdens landområder og «territorialfarvannet», et konsept som i dag betegner den maritime sonen på 12 nautiske mil, men som ikke var nøyaktig definert i 1920. I følge SIA North Star , ånden i traktaten krever at denne bestemmelsen gjelder for hele kontinentalsokkelen.
Høyesterett dømte ham mot ham, og slo fast at ordlyden i traktaten ikke kunne være gjenstand for en “utvidbar tolkning”: “Det har ikke vært noen utvikling i folkeretten som betyr at begrepet ‘territorialfarvann’ i dag omfatter områder utenfor territorialfarvannet. vann.”
Blant de førti undertegnende statene til traktaten er Norge nesten alene om å foreta en restriktiv tolkning av teksten.
Utover snøkrabben er saken av særlig betydning, fordi den anses som en test for kontroll av andre ressurser som sannsynligvis finnes i disse undervannsdypet (hydrokarboner, mineraler, etc.).
