Posten Norge implementerer elbiler i stor skala. Marek Różycki (Last Mile Experts) og Ian Kerr (Postal Hub Podcast) tar en spesiell titt på hvordan postkontoret fungerer og gir noen viktige råd til andre post- og pakkeselskaper som ønsker å følge etter.

De nordiske landene har et økende rykte for å være miljøbevisste. Følger vår nylig artikkel Når vi ser på den elektriske fremtiden til leveringskjøretøyer, ser vi på hvordan Posten Norge implementerer elektriske kjøretøy (EV-er) i stor skala, noe som gjør den siste milen renere og mer effektiv.

Poster og transportører lager mye støy om å bytte til elektriske kjøretøy, eller i det minste teste dem, og den voksende porteføljen av elektriske kjøretøy viser lovende for en industri som har et stort karbonavtrykk og som kjemper for det. Realiteten er imidlertid at EV-implementeringsmål ofte settes år senere og kan endres. Vi tror at selv med dagens teknologi kan en elektrisk flåte implementeres vellykket for mange operatører med bydekning.

Posten Norge begynte å se på elbiler i 2010, på en tid da det ikke var mange alternativer å velge mellom. Den hadde en leveringsflåte på 4500 dieselvarebiler, som representerte 96% av flåten. Historien om elektriske kjøretøy begynte med erkjennelsen av at en dieselvarebil ikke var egnet for alle typer veier.

– Vi definerte en ganske enkel kjøretøystrategi som vi skulle bruke for fremtidig implementering, forklarer Gunnar Inderberg, leder for operasjonell utvikling i Posten Norge. “Vi skilte rutene inn i sentrum, forsteder og landsbygd. Alle hadde forskjellige egenskaper når det gjelder antall stopp, tilbakelagt distanse, vekt/volum båret osv.

Basert på denne analysen ble det lettere å se hvilken type kjøretøy som passer for hvilken plassering. Postlevering i bysentra er generelt preget av et gjennomsnittlig antall stopp, men med flere utleveringssteder (på grunn av leilighetsbygg), relativt lave kilometer og lav parkeringstilgang. Forstadsområder har flere stopp (flere eneboliger) og en gjennomsnittlig rekkevidde på tilbakelagte miles per tur. Landsveier har relativt få stopp, men et stort antall tilbakelagte kilometer.

Det Posten skjønte var at ved å erstatte forbrenningsbiler i bysentrum og bynære strøk, kunne produktiviteten forbedres. Det var imidlertid ikke noe «one size fits all»-alternativ. For indre byer var elbiler og e-sykler fornuftige, men for forstadsområder ble rekkevidden ofte et problem og større, kraftigere elektriske kjøretøy var nødvendig.

La oss se på flere detaljer her. Mange postansatte foretok mer enn 300 stopp per rute, noe som tok mye tid med bil (å komme til postkasser, bremse, parkere, hente post, gå ut av bilen, gå til postkasse) men med mindre/lettere kjøretøy uten dører de kunne komme raskere til postkassen. Posten så faktisk en tidsbesparelse på opptil 15 % her.

Det er i denne sammenhengen et større elektrifiseringsinitiativ ble lansert med Paxster, som produserer et nisjekjøretøy for post- og logistikkleveranser, og større elektriske kjøretøyer som Renault Kangoo og Peugeot Partner. I dag har Posten mer enn 1000 elbiler i flåten (rundt en tredjedel av totalen), og antallet er økende.

“Vår elbilpolitikk har redusert de årlige CO2-utslippene med 40 % de siste årene,” sier Inderberg. “Vi har ambisjoner om å øke det elektriske forholdet ytterligere, men med dagens batteriteknologi kan vi ikke dekke alle ruter.”

Så hva er de viktigste lærdommene vi kan dele med deg? Her er våre 10 bud for en vellykket implementering av elektriske kjøretøy:

• Ikke begrens deg til en 1:1-utveksling med gjeldende ruter/kjøretøy. Juster ruter for å gjøre dem egnede (for eksempel kan bare 80 % av en nåværende rute være egnet for et elektrisk kjøretøy), og omstrukturer deretter ruten for å oppnå driftsbesparelser.

• Se etter kreative måter å utvide rekkevidden på – for eksempel ved å bruke hurtigladere i lunsjpausen, prøve å «lade» solcellepaneler på taket, eller kanskje ekstra batterier for mindre tette og lengre ruter.

• Husk at de fleste produsenters oppgitte kapasiteter vil være optimistiske, spesielt på veldig varme eller veldig kalde dager (når batteriet er minst effektivt eller under størst trykk – eller når oppvarmingen eller klimaanlegget går på full gass).

• Til å begynne med vil sjåfører lide av “rekkeviddeangst” og kan komme tilbake uten å fullføre ruten sin i frykt for å gå tom for drivstoff. La dem gå hele ruten. Hvis de planlegges og drives riktig, vil de lykkes; Ellers må du planlegge ruten på nytt og/eller trene opp sjåføren

• Skape konkurranse mellom ansatte for å få mest mulig ut av elektriske kjøretøy; autonomi er sterkt påvirket av kjøreatferd. Elektriske kjøretøy er ofte lettere enn kjøretøyene de erstatter, med ulik håndtering, så personalets engasjement er viktig

• Du må ha en god (lokal) serviceinfrastruktur for service av elbiler.

• Du må ha egnede og varierte ladeanlegg, planlagt og installert på forhånd. De kan være dyre å installere og bør være en del av den totale eierkostnadsvurderingen.

• Elbiler bråker mindre, så sjåførene må være enda mer forsiktige når de kjører, spesielt i boligområder. Noen elektriske kjøretøyer avgir kunstig motorstøy for å løse dette problemet.

• Når sjåførene har overvunnet den første skepsisen til elbiler, blir de et foretrukket valg fordi elbiler ofte er enklere og mer praktiske å kjøre. Det er også viktig for kunder, media og allmennheten i et samfunnsansvarsperspektiv.

• Miljømessige og økonomiske mål kan nås samtidig hvis de implementeres riktig.

Eksemplet med Posten Norge hjalp oss å forstå at god planlegging, fleksibilitet i rutestyring og forståelse for ulike typer elektriske kjøretøy og deres relative fordeler er nøkkelen til suksessen til ethvert prosjekt som tar sikte på å elektrifisere den siste kilometeren. Fordelene er klare, med arbeidseffektivitetsgevinster på opptil 15 % og en dramatisk reduksjon i karbonavtrykk (forutsatt at det er ren elektrisitet i landet ditt). I tillegg vil elektriske kjøretøy koste 10-20 % av drivstoffkostnaden til en forbrenningsmotor og mye lavere vedlikeholds-/vedlikeholdskostnader. Elektriske kjøretøy er fortsatt relativt dyre, men subsidier i mange land bidrar til å redusere denne ubalansen.

Så det ser ut til at skriften sitter på veggen: Elbiler kommer og de som er de første som effektivt implementerer en grønn siste mil vil tjene økonomisk og få et bedre image blant kunder og allmennheten. Godt gjort Posten for å ligge i forkant her!

Biografi

Ian Kerr er grunnlegger og vert for Postal Hub Podcast, den ukentlige podcasten for post- og leveringsindustrien.

Marek Różycki er Managing Partner at Last Mile Experts, og spesialiserer seg på CEP og siste mile e-handelsrådgivning.

Ian Kerr vil moderere PUDOs & Lockers: the New Power in the Last Mile og Social Media & Communications-konferansen kl. Pakke+Post Expo 2019-konferansen. Marek Różyck vil moderere panelet Intelligent Self-Service Solutions og PUDOs & Lockers: the New Power in the Last Mile-verkstedet.