Var utsendelsen din til Norge et kultursjokk?
Utvandringen min til Norge var et skikkelig kultursjokk. Men jeg la ut på eventyret nettopp av denne grunn. I dag jobber jeg som komiker i Norge, særlig takket være kulturelle forskjeller.
Hvordan oppsto din faglige omorientering?
Omorienteringen min kom ikke fra ingensteds fordi jeg hadde tatt Florent-kursene i Paris. Jeg drev også med stand-up som hobby i Oslo. For å virkelig få fart på karrieren min, trengte jeg å frigjøre tid siden jeg er mor til tre barn. Så jeg bestemte meg for å gå på heltid i 2023 etter noen positive signaler om å drive karrieren min fremover. Jeg måtte slutte å jobbe hvis jeg virkelig ville gi den skala. Familien min er virkelig utløseren. Hvis jeg vil gi stemme, må jeg gjøre det 100% så jeg reorienterte meg som komiker.
Er det komplisert å få folk til å le på et annet språk, spesielt norsk?
Det er aldri lett å få folk til å le i stand-up, kanskje enda mer på et annet språk. Humor er ofte det siste en expat lærer kulturelt. Men jeg har vært i Norge i 13 år. Jeg er naturalisert og kjenner norsk kultur bedre enn før. Uansett språk, er det en reell utfordring å prøve å dissekere kodene for det som får publikum til å le. Jeg har for eksempel gjort anekdoter på engelsk, fransk og norsk. Men publikum ler ikke nødvendigvis samtidig. Det er interessant å forstå hvorfor noe får franskmennene til å le, men ikke nordmennene.
Norsk humor er ganske spesiell og annerledes enn vår. Han er veldig sarkastisk, i det usagte, litt på engelsk vis. Det er fortsatt noen universelle ting, spesielt den amerikanske og vestlige innflytelsen generelt. Men fransk humor fokuserer mer på kodene og opprinnelsen til en person i samfunnet, familie, foreldre, identitet… Jeg tror det tar tid å forstå hva som er kildene til humor som morer publikum, spesielt norsk.
Har du satt opp interaksjoner med publikum?
Det avhenger av showene og hvilken type rolle jeg gjør. Når jeg er emcee, er det annerledes enn rollen min under stand-up. Vanligvis gjøres stand-up med publikum og det er en enorm utveksling av energi. Et show kan, med samme tekst, ha en helt annen resonans om publikum er «hot» og inkludert eller ikke. Jeg tror det er i alle komikeres interesse å skape en forbindelse med publikum. I motsetning til klassisk teater hvor det er en veldig skrevet tekst uten noen reell utveksling med publikum. Standupen kaster en ball som publikum kaster tilbake.
Jeg har fortsatt programmer som er ganske skrevet og ekstremt forberedt. De er relativt konstruerte med tanke på ledetråd. Koden for stand-up er egentlig å inkludere publikum, det er en del av DNA. Selv om det er lite interaksjon, er det alltid noen. Det er aldri teater, og heller ikke et enmannsshow, men virkelig stand-up i amerikansk forstand av begrepet. Når jeg gjør soloshow, har jeg noen interaksjoner bare for å ha folk å hoppe av, spesielt på noen vitser senere i showet. Arbeidet med publikum er litt kalkulert for å kunne fremheve vitser. På den annen side, hvis jeg er seremonimester, så jobber jeg med publikum slik at de andre komikerne da kan ha et “varmt” rom når han går på scenen.
Du har demokratisert showene dine ved å tilby dem på engelsk og fransk, forblir showet fundamentalt det samme mens du snakker på et annet språk?
Forestillingen er veldig forskjellig fra ett språk til et annet. Jeg bruker talentet mitt for språk, som lar meg uttrykke meg på forskjellige scener og møte et nytt publikum. Det er engelske expats i Oslo. Jeg snakker om kulturforskjeller med dem, men det er slett ikke de samme tekstene eller vitsene. Under denne typen show vil vitsene handle mer om Norge sett utenfra. Mens forestillingen er på norsk, vil jeg vende meg mer mot kritikk av politikk. Men det gjenstår fortsatt en form for felles kjerne. Som komiker gir jeg mye av meg selv. Så det er en stil som skiller seg ut, litt som en designer.
Tekstene mine er forskjellige på de tre språkene jeg bruker. Det er ikke lett å skrive gode tekster på morsmålet, fransk i dette tilfellet. Men jeg har fortsatt evnen til å skape nyanser eller imitasjoner av stemmer og karakterer. Jeg er mer komfortabel i språkregisteret og mer smidig med ord. Alle disse elementene vil få publikum til å le. I stedet for å si fall, vil jeg si “sette seg” eller “skorpe”. Dette kommer til å bli morsommere fordi dette er litt off-topic ord i en setning. Jeg har mindre av denne evnen på andre språk. Jeg er alltid mer komfortabel på morsmålet mitt. Men på norsk har jeg en fransk aksent som gir meg en slags posisjonering som fungerer som en god humoristisk vår. Noen ganger trenger jeg litt hjelp med å skrive. Jeg har for eksempel en medforfatter på et norskspråklig program som hjelper meg med å avklare enkelte ting. I hodet mitt og for et fransk publikum trenger jeg ikke å forklare det. Jeg trenger denne krykken mindre på fransk sammenlignet med andre språk.
Hvordan føles det å ha vunnet Culture/Art of Living Trophy of the French People Abroad Trophy, delt ut av MisterFly?
Jeg er veldig beæret over denne prisen. Det representerer selvfølgelig personlig anerkjennelse for min reise til utlandet, men også bredere anerkjennelse for alle som er involvert i å få Frankrike til å skinne utenfor sine grenser, uansett måte. Jeg synes symbolet er sterkt, og det gir mening for meg som alltid har holdt en sterk kobling med Frankrike til tross for mine år med utland. Det er også en mulighet til å synliggjøre mine fremtidige prosjekter, både i næringslivet, men også på scenen, og å knytte nye kontakter med et helt fellesskap av utlendinger fullt av talent.
