Betydelige økninger i skatter på formue og utbytte innført av Norges venstreorienterte regjering får flere titalls av de nordiske lands velstående til å flytte til et annet velstående fjellland i sør, melder Bloomberg.

Nå vender også bankfolkene deres til Sveits.

DNB Bank, landets største långiver, planlegger å åpne et representasjonskontor i Zürich med to norsktalende ansatte, med fokus på private banking-tjenester. Investeringsbanken Arctic Securities åpner også et representasjonskontor i Sveits største by, i håp om å utvide sin høyrentende gjeldsvirksomhet. En annen skandinavisk bank, ABG Sundal Collier, åpner et datterselskap i Luzern, som hovedsakelig betjener corporate finance-kunder.

“Vår strategi er å følge kundene våre,” sa Halgeir Holup, administrerende direktør i DNBs Luxembourg-divisjon, etter at långiveren mottok godkjenning fra den lokale finansregulatoren Finmas representasjon. “Det er viktig å ha noen få personer fysisk tilstede bare for å forbedre kundeforholdet.”

Bankfolks planer om å dra sørover er et tegn på at en liten, men betydelig migrasjon av velstående gründere kan bli permanent, og sementere Sveits status som et lavskatteparadis. Norske långivere som søker sine eksisterende kunder vil måtte konkurrere med banker som UBS Group og Julius Baer Group om deres aktiviteter i det nye miljøet.

82 velstående nordmenn med en samlet nettoformue på rundt 46 milliarder kroner (4,3 milliarder dollar) forlot landet i 2022-23, inkludert 34 bare i fjor, ifølge tall fra Finansdepartementet. Over 70 av dem har slått seg ned i Sveits, meldte næringslivsavisen Dagens Næringsliv i januar.

I henhold til en dobbeltbeskatningsavtale mellom de to landene, et av få i Europa som har valgt å beholde en formuesskatt, kan kvalifiserte norske expats betale et visst beløp til sveitsiske myndigheter for å unnslippe regimet i opprinnelseslandet. Skatter i Sveits varierer etter kanton, men representerer generelt en betydelig lavere andel av formuen og inntekten enn i de fleste andre land i Europa.

Arctic, som har dratt nytte av økende etterspørsel etter nordiske selskapsobligasjoner med høy avkastning, ser etter å utnytte trenden ved å flytte nærmere kundene i regionen, sier Kiethil Bakken, selskapets strategisjef. Samtidig som norske investorer og gründere etablerer seg i Sveits, «er det et naturlig steg» å operere sammen med dem for å utvikle relasjoner, legger Bakken til. Selv planlegger han også å åpne kontor denne måneden og har ambisjoner om å utvide de neste årene.

– Det er mange nordmenn vi kan dekke ved å sende folk dit hver uke. Men det vi gjør svært vellykket – nordiske høyrenteobligasjoner for tyske og andre selskaper – vil kreve at vi kommer nærmere dem. Dette er vår kjernevirksomhet, understreker Bakken.

Politisk misnøye

Ved ABG Sundal Colliers Lucerne-kontor arbeider seniorpartner Peter Straume hovedsakelig med kunder innen teknologi-, media- og telekommunikasjonssektorene, sa en talsperson for selskapet. Banken tilbyr tjenester innen corporate finance og rådgivning, samt prosjektfinansiering og private banking.

Politisk misnøye har allerede dukket opp over DNBs flytteplaner. Sosialistisk Venstre-parlamentsmedlem Carrie Elizabeth Caskey sa at långiveren, der regjeringen har den største eierandelen, «ikke bør gi råd til nordmenn om hvordan de kan unndra skatt for samfunnet».

Statsminister Jonas Gar Støres kontor har økt formuesskatten med 55 %, justert for inflasjon, melder privat tenketank Civita. Eiendomsskatteinntektene, inkludert skatter på utbytte, utgjorde 65 milliarder kroner i fjor, sammenlignet med 38 milliarder i 2021, sa instituttet. Samtidig foreslo den regjeringsoppnevnte skatterådgivningskommisjonen å senke formuesskatten og heve skattegrensen i 2022 for å redusere skadevirkningene.

For DNBs Holup er det ingen indikasjoner blant kundene i Sveits at når de først ankommer og bosetter seg i Sveits, vil de være spesielt tilbøyelige til å returnere, selv om policyen endres. Det har mange likhetstrekk med Norge når det gjelder natur og samtidig er det «et land som virkelig fungerer», kommenterte han.

“De er allerede involvert i virksomhet i Sveits fordi de er innovative og entusiastiske mennesker,” forklarer Holup. «De har allerede begynt å se etter investeringer, for eksempel enten det er å kjøpe et bolig- eller næringsbygg, og de har begynt å opprette sveitsiske selskaper. – Så det er et dobbeltproblem: Tap av skatteinntekter for Norge og risikoen for at viktig intellektuell kapital forlater landet, legger han til.