Å være eller ikke være euro. Svaret er åpenbart ved første øyekast, men vår inntreden i eurosonen er utsatt på ubestemt tid. I vårt land er det ikke allment forstått at Bulgaria er i en annen situasjon sammenlignet med alle EU-land som ennå ikke har blitt medlemmer av eurosonen. Dette skyldes at vi er i et valutastyre. Det er en viktig funksjon her. Som medlem av et styre har vi økonomisk trygghet, men styret holder oss i en prekær posisjon – vi kan verken nyte godt av fordelene ved å være et fullverdig medlem av eurosonen, eller fra et land med flytende valutakurser. Og når vi blir fortalt om suverenitet, er det ikke vanskelig å huske at vi faktisk allerede var fullt suverene i vår pengepolitikk – i en kort, men spennende periode som endte i 1997 med massive bankkonkurser, hyperinflasjon og dramatisk utarming – nettopp takket være vår daværende “suverenitet”.

Mr. Pekanov, banker finansiell armageddon på døren vår, som finansminister Rositsa Velkova antydet?

– Min personlige mening er at det ikke er noen fare for finansiell katastrofe, Bulgaria har sterke offentlige finanser, det har den nest laveste gjelden i forhold til BNP i EU. Finansdepartementet har signalisert at det ikke er bra å la underskuddet øke til 7 % i år, basert på politikken som allerede ble etablert i fjor. Høye underskudd er bra i kriser når det er nødvendig å gi sikkerhet til husholdningene – dette var tilfellet under pandemien, men Bulgaria holdt likevel relativt lave underskudd, sammenlignet med andre land – rundt 3 %, mens Østerrike og Tyskland lå på 7 – 8 prosent. Nå viser estimater uten politikkinnstramming eller beltebegrensninger et mulig underskudd på 6,8 %. Dette betyr at noen kostnadsreduksjoner vil være nødvendig.

Se første del av Atanas Pekanovs intervju:

Men selv et underskudd på 6,8 % vekker ikke frykt for statens konkurs.

– Vårt lands finansdepartement har lang tradisjon for hyperkonservatisme. Jeg tror at dagens risikoscenarioer ikke vil materialisere seg. Men vi må fortelle partiene som er i valgkampen at vi ikke har råd til slike underskudd. Jeg har det greit med at underskuddet er over 3 %, men 7 % i en tilstand med høy inflasjon og rekordledighet er ikke et godt alternativ. Det finnes optimaliseringsalternativer. For eksempel tilbød bedriftskompensasjonsprogrammet fordeler til alle, enten de sparte energi, om de var de mest trengende, om de hadde betydelig fortjeneste eller tap eller ikke. Alle ble subsidiert. Bistanden må målrettes for å spare budsjettet.

I denne situasjonen vil alle lure på hvorfor Finansdepartementet ikke la fram budsjettet for 2023 før utgangen av 2022, slik enkelte politiske krefter krevde?

– Da var det en alvorlig risiko for at førvalgsbudgivningen ville fortsette. Og firmaet bestemte seg for ikke å delta på denne auksjonen. Nå trengs budsjettet. Det er ikke bra å gå inn i kraftige innstramminger, men det er også godt å gå i 7 % underskudd. Jeg ser i dette signalet fra Finansdepartementet.

Det er ingen tvil om at du er en lagspiller og står på kabinettlinjen, men det handler om kommentaren din til finansdepartementets rapport om at en lønnsøkning ikke nødvendigvis fører til underskudd. Er det riktig?

– Det leder, men bare i liten grad. Jeg tror ikke det største problemet med budsjettet er lønnsøkningen. Jeg har sagt mange ganger at Bulgaria trenger en inntektspolitikk, og dette har ikke alltid blitt gjennomført de siste tiårene. Fraværet av en slik politikk har ført til vår sakte konvergens av levestandard. Staten må bruke alle sine virkemidler for å øke inntektene.

Se andre del av intervjuet med Atanas Pekanov:

Med Ms. Velkovas ord ble den hypotetiske muligheten for å søke om lån fra IMF også tatt opp. På den annen side indikerer ulike eksperter at de fattigste landene i Europa er de minst gjeldsatte landene, som vi er ett av. Er det mulig å stole på IMF i dagens situasjon, og hva er sannheten om mengden utenlandsgjeld?

– Som makroøkonom som har praktisert i 10 år er jeg ikke helt enig i tesen om at vi i alle situasjoner skal være hyperkonservative når det gjelder finanspolitikk. Vi er nå i en krisesituasjon og jeg tror ikke at en liten økning i gjelden vil føre til katastrofale konsekvenser. For EU er gjennomsnittlig gjeld til BNP 60-70 %, det er land med mer enn 100 %, men dette får ikke fatale konsekvenser. I økonomiske kretser er temaet heftig debattert.

Hvordan passer denne hypotetiske finanskrisen vår inn i den stormfulle situasjonen i finansmarkedene i USA og allerede i Europa, med panikken rundt Credit Suisse? Og hvilke rikosjetter kan oppstå for økonomisk fred fra denne komplikasjonen?

– Det europeiske banksystemet er trygt og folk bør ikke tvile på det. Credit Suisse har vært i trøbbel lenge. Faktisk falt aksjene i går, men markedet må bruke sin makt når det oppdager dårlige trender. Og for å straffe uholdbare forretningsmodeller. Dette bør ikke forårsake panikk. Etter den globale finanskrisen i 2008 ble kapitalreguleringen i Europa strammet inn. I USA ble de også strammet inn, men under Trump-tiden ble de løsnet litt, noe som avslørte den mellomstore banksektoren. Mislykket Silicon Valley Bank er et klassisk eksempel på en bankkjøring. Men konkursen til de to amerikanske bankene spredte seg ikke til resten av sektoren.

Du opprettet et økonomisk analyseråd i Finansdepartementet. I sammenheng med aktuelle problemstillinger, hva kom ut av det første møtet hennes og hvilke baner kartla du etter henne?

– Jeg er ekstremt stolt og glad for at vi har opprettet dette rådet og at det holdt sitt første møte i går. Ti utmerkede økonomer – bulgarske og utenlandske – deltar i Economic Analysis Council. Den første rapporten vi diskuterte vil omhandle regionale ubalanser i Bulgaria – et ekstremt hett tema for landet. Forfatteren vil være professor Plamen Nenov, bulgarsk lærer i Norge. Vi har nok høyt kvalifiserte fagfolk. Rådet skal i år utgi tre til fem rapporter om saker av nasjonal betydning.

Du publiserte personlig allerede høsten 2022 en analyse av gjeldende regler i stabilitets- og vekstpakten. Du beskrev disse landene som prosykliske, ugjennomsiktige og ineffektive. Hva slags strukturreform står vi overfor og hvor langt kan den føre?

– Jeg står bak disse ordene. Jeg siterte et brev skrevet av tyske og franske økonomer i 2017. Blant dem er professoren min ved Harvard – Emmanuel Farry, en av de beste makroøkonomene i verden. Disse akademikerne hevder at paktens finanspolitiske regler er ineffektive og pro-sykliske. De eksisterende parametrene ble satt av Maastricht-traktaten fra 1992, og nå sier vi at de er ineffektive fordi vi på 30 år ikke har sett noen tilnærming til disse verdiene i mer konservative land som Bulgaria og Estland, som har de laveste gjeldsnivåene til BNP. Dette førte til stabilitet, men blokkerte andre politikker som kunne ha økt inntektene. I krisetider er heller ikke reglene fleksible nok, og vi må omstøte dem. I gode år fungerer imidlertid ikke de samme reglene av motsatte grunner. Denne uken på ECOFIN ble EUs finansministre enige om å gi EU retningslinjer for lovendringer som medlemslandene må forene seg rundt. I disse endringene vil det være fleksibilitet til å nå det fastsatte maksimum på 60 % gjeld til BNP. Og EF vil forhandle separat med hvert land. Dette vil gjøre reglene mer realistiske.

Et av de faste argumentene til motstanderne av euroen er at etter innføringen vil Bulgaria gå inn i en uunngåelig «gresifisering». Hva er svaret ditt på denne oppgaven?

– Dette er en overeksponert avhandling. Og etter inntreden i eurosonen vil Bulgarias budsjett forbli i våre hender. Og igjen vil vi bestemme om vi vil nå 140 % gjeld til BNP eller ikke. Jeg hører fra samme retning at Bulgaria ikke var synkronisert med eurosonen, men fulgte en slags egen økonomisk syklus, og derfor var det ikke bra å akseptere euro, de påstår at vi er for fattige for eurosonen.

I 2019 hadde jeg æren av å være BNB-stipendiat og brukte seks måneder på å beregne synkroniteten mellom den bulgarske økonomien og økonomien i eurosonen. Det viste seg at utviklingskurvene var ganske like. Det er ikke bra for politikere å spekulere i temaet. Jeg oppfordrer dem til å lytte mer til akademiske økonomer.

Et personlig spørsmål. Du delte at du inntil nylig var venstrehendt, nå er du en markedsbærer. Er det en metamorfose?

– Nei. Jeg tror den modne posisjonen til en økonom er å evaluere data og modeller og ta en beslutning basert på dem. En moden stilling gjør oss ikke til venstre eller høyre.