Norge går mandag til urnene i parlamentsvalget som vil tvinge Vest-Europas største olje- og gassprodusent til å konfrontere sine miljøkontroverser.

Klimaspørsmål har dominert kampanjen siden august, da FNs mellomstatlige panel for klimaendringer ga sin sterkeste advarsel om at global oppvarming er farlig nær ved å komme ut av kontroll.

Rapporten ga et øyeblikkelig løft til partier som krever grenser for ny boring – Miljøpartiet De Grønne – som ønsker en umiddelbar slutt på olje- og gassleting og null videre produksjon etter 2035 – så medlemstallet stige med nesten en tredjedel.

– Rapporten fra Det internasjonale energibyrået fra mai hadde allerede sagt at det ikke var plass for olje og gass, og derfor traff IPCC-rapporten virkelig spikeren på hodet, sier Arild Hermstad, nestleder i De Grønne, til The Observer. “Det er virkelig klimavalget.”

Men mens meningsmålinger spår at sentrum-venstre-opposisjonen vil kaste ut den konservativt ledede koalisjonen som har styrt Norge i åtte år, er skjebnen til industrien som gjorde Norge til en av de mest velstående nasjonene i Europa langt fra beseglet.

Landet er en ledende pådriver for grønn energi, og produserer nesten 95 % av sin elektrisitet fra vannkraft og sikrer, gjennom en rekke generøse insentiver, at syv av ti nye biler som selges er elektriske.

Men fossilt brensel utgjør fortsatt 40 % av eksporten (Norge eksporterer rundt 4 millioner fat olje per dag). Olje- og gassindustrien sysselsetter mer enn 200 000 mennesker, rundt 7 % av den totale arbeidsstyrken, og gjennom den har landet bygget opp verdens største suverene formuesfond, verdt 1 300 milliarder dollar. dollar.

Samtidig økte andelen norske barn som bor fast i lavinntektshusholdninger fra 3,3 % i 2001 til 11,7 % i 2019, ifølge offisiell statistikk. Eiendomsprisene har oversteget lønningene, og seksdoblet seg på 30 år.

Presset øker på Norge for å endre seg ettersom det følger ledelsen til nabolandet Danmark, som har avsluttet leting etter fossilt brensel og har som mål å stanse all produksjon innen 2050. Landet planlegger også enorme investeringer i bærekraftig energi.

I fjor var en rapport fra FNs menneskerettighetsråd om Norge eksplisitt, som oppfordret landet til å «forby ytterligere leting etter fossilt brensel, avvise ytterligere utvidelse av fossilt brenselinfrastruktur og å utvikle en rettferdig overgangsstrategi for arbeidere og lokalsamfunn».

Men ikke alle liker ideen.

– Det blir en kjempejobb å få Norge ut av oljeindustrien, sa Hermstad. “Folk er bekymret for jobben deres, for deres levestandard Mens de konservative sørger for å opprettholde arbeidsplasser i oljesektoren, blir de som krever slutt på boringen sett på som en trussel.”

Norges viktigste sentrum-høyre- og sentrum-venstrepartier, de konservative og venstreopposisjonen, er enige om at produksjonen bør fortsette utover 2050, og argumenterer for at den grønne omstillingen vil ta tid og at oljeinntektene kan bidra til å finansiere den.

Det hjelper ikke å ødelegge norsk økonomi, argumenterer de, og hvis Norge slutter å produsere, vil andre land ta over markedsnisjen. – De hevder i utgangspunktet at fordi vi har ren produksjon, vil det være bedre for miljøet om Norge fortsetter å produsere olje, sa Hermstad. “Det er ikke sant. Men folk liker å høre det.”

Likevel kan De Grønne finne seg i regjering: Statsminister Erna Solbergs høyrekoalisjon forventes å tape, men venstresidens anslåtte seiersmargin er usikker, og koalisjonen de leder kan trenge støtte fra et eller flere småpartier. å nå et flertall på 85 mandater.

Venstresiden, ledet av tidligere utenriksminister Jonas Gar Støre, vil sannsynligvis være det største partiet med anslåtte 46 parlamentsmedlemmer, men vil også miste seter – så dets foretrukne koalisjon med Sentristpartiet og det sosialdemokratiske partiet til den sosialistiske venstresiden vil finne seg selv med et mulig mindre flertall.

Det kan føre til at De Grønne, som kan vinne opptil åtte seter, eller det ytre venstre partiet Rødt gå inn i regjering, og potensielt gi miljøvernere nøkkelinnflytelse i en venstreorientert koalisjon som vil være dypt splittet om politikken for fossilt brensel.

Venstresiden har sagt at de ikke vil danne en koalisjon med et parti som krever stans av all leting eller gruvevirksomhet. Men dets viktigste allierte er delt i saken, med sentrumspartiet som støtter fortsettelsen av studier og den sosialistiske venstresiden er imot det. En avtale må man finne, håper De Grønne.

Mye vil avhenge av om mindre partier krysser den såkalte utjevningsgrensen, som premierer partier som vinner over 4 prosent av stemmene nasjonalt men få mandater.

Men det blir vanskelig for Norge å gi opp sin avhengighet av olje og gass.

«Under en debatt i forrige uke spurte jeg Høyre-kandidaten hva hans foretrukne dato var for fullføringen av arbeidet. Han svarte: «Etter omtrent 300 år», sa Hermstad.

Venstresiden ligger kun 3 % foran statsminister Erna Solbergs parti, ifølge Pollofpolls.no

Koalisjoner vil derfor være viktige. Storre aksjonerte for å oppheve skattekuttene for å finansiere mer sosial beskyttelse for «vanlige» mennesker og «rettferdig» klimapolitikk. Han erkjenner at oljeæraen snart er over, men er imot å stoppe oljeletingen. Han vil bli tvunget til å inngå kompromisser hvis den sosialistiske venstresiden, klar for sin beste ytelse på minst to tiår, utgjør hans eneste vei til makten.

– Selv om oljesektoren vil forbli i hjertet av Norge i mange år og vi ikke forventer restriksjoner på utbygging eller leting, vil de nye restriksjonene likevel representere en erkjennelse av at den ubestemte veksten av olje er uforenlig med klimamålene, sier Will. Herres, senior industrianalytiker hos Bloomberg Intelligence.

Under en venstreledet koalisjon vil Norge mest sannsynlig bli karbonnøytralt innen 2035.

Nylige valg har sett at støtten til De Grønnes sak forsvinner da de frykter at slutten på oljen vil skade deres levestandard. Gitt at Støre utelukker ethvert samarbeid med De Grønne og avviser ideen om en støtteavtale med Rødt, fremstår denne koalisjonen som svært ustabil.

En konservativ seier bør ikke utelukkes. Ved valget i 2017 overrasket Solberg mange etter å ha ligget etter på meningsmålingene. På sin side er det rekordutgiftene til det statlige sosialsikringsfondet, det største i verden, og suksessene i kampen mot pandemien. Økonomien kom seg raskt, med Bank Nordea som hevet sin vekstprognose for 2021 for Fastlands-Norge til 3,9 %, det raskeste tempoet siden 2007.

Noen miljøvernere ønsket Solbergs forslag i forrige måned om å endre måten Norge beskatter selskaper som utvinner olje fra felt utenfor kysten, noe som kan styrke kravene til oljeselskapene og redusere risikoen for tap for skattebetalerne.

“Det sier seg selv at det nå er en rekke voksende krefter som vil få store negative konsekvenser for Norge, og ikke bare for industrien. Dette vil svekke vår evne til å oppfylle våre klimaforpliktelser, men vil også bidra til at overgangen er vesentlig. Noen folk tror det er mulig å skille olje- og gassindustrien fra grønn omstilling, det synes jeg er utrolig naivt, sier Anniken Høgli, leder av den norske oljelobbyen og tidligere konservativ statsråd.