I dag, 20. september 2023, presenterte Open Society Club – Ruse resultatene av ACF 935-prosjektet “United Forces for Community Development”, som er implementert med økonomisk støtte fra Island, Liechtenstein og Norge under Fondet for aktive borgere i Bulgaria under det europeiske økonomiske samarbeidsområdets finansielle mekanisme.
Høydepunktet under arrangementet var presentasjonen av en rapport om resultatene av en meningsundersøkelse blant innbyggere og bedrifter i Rousse-regionen om nivået på offentlig tillit til frivillige organisasjoner og bygging av et partnerskap til fordel for sårbare grupper på regionalt nivå.
Spørsmålene i undersøkelsen er delt inn i ulike grupper basert på like egenskaper, og hver av gruppene tar sikte på å undersøke de viktigste aspektene ved funksjonene og det daglige arbeidet til frivillige organisasjoner, kommunikasjon og samhandling av tredje sektor med innbyggere og bedrifter. Selvfølgelig er disse aspektene i et konstant og uløselig forhold, de er ofte knyttet sammen, men svarene fra representanter for sivilsamfunnet og næringslivet i Rousse-regionen tegner til syvende og sist et bilde, om enn midlertidig, og utgjør et godt grunnlag for sivil kontroll, kontroll og effektivt partnerskap mellom frivillige organisasjoner, institusjoner og media til fordel for de mest sårbare gruppene. Som det er hovedmålet med prosjektet “United Community Development Forces”.
76 borgere og 24 kommersielle organisasjoner fra Rousse-regionen ble inkludert i undersøkelsen.
Deltakerne i undersøkelsen ga sin mening om deres tillit til frivillige organisasjoner og bidro dermed til en mer generell evaluering av deres aktiviteter i Rousse-regionen. Vi vet at frivillige organisasjoner i vårt land fortsatt er relativt lite kjent og ofte er blant de mest diskuterte og kritiserte. I disse første fire undersøkelsesspørsmålene – også stilt til innbyggere og næringslivsrepresentanter – bestemmes ikke bare graden av tillit, men også hovedgrunnene som begrunner det. Det fremgår tydelig av svarene at i Rousse-regionen har den tredje sektoren et relativt høyt nivå av tillit – for hver av målgruppene, henholdsvis 79 % og 83 % (totalt resultat for de som har full tillit eller snarere tillit – til sistnevnte være mer). Hovedgrunnene som ble gitt av innbyggerne som ble intervjuet for å rettferdiggjøre deres tillit til frivillige organisasjoner er: tilstedeværelsen av direkte positive inntrykk av deres aktiviteter, positiv informasjon om dem i media, kompetansen til deres eksperter, deres uavhengighet fra institusjoner stater. Mens næringslivsrepresentanter fremfor alt vektlegger frivillige organisasjoners uavhengighet i forhold til statlige institusjoner og deres finansiering fra utlandet. Mistilliten til NGO-arbeid er betydelig lavere: henholdsvis 9 % blant innbyggerne og 17 % blant bedrifter. Og selv om det ikke ble notert noe annet mulig svar når det gjaldt bedrifter, var det blant de spurte innbyggerne også «Jeg kan ikke dømme» (12%), noe de forklarer med mangel på informasjon, med motstridende informasjon funnet i media. på frivillige organisasjoners aktiviteter (totalt 38 %). Blant årsakene til at de ikke kan vurdere om de har tillit til frivillige organisasjoner, angir innbyggerne også at de mangler direkte inntrykk, ikke vet hvor de er finansiert, hvem de er avhengige av (53 % av totalt ). Faktisk viser denne variabiliteten, innrømmet som alternative svar på spørsmålet, selv om det er på en ganske spesifikk måte, en liten nøling i jakten på en årsak til mangelen på dømmekraft av tillit til frivillige organisasjoner.
Det er kjent at offentlig tillit er et av de viktigste kriteriene for å evaluere arbeidet til enhver institusjon og organisasjon – i dette tilfellet frivillige organisasjoner – og det bør være gjenstand for hyppigere forskning for å kunne implementere effektive korrigerende tiltak i praksis. målinger. For til tross for tilliten som ble uttrykt av de intervjuede i Rousse-regionen, forblir frivillige organisasjoner relativt ukjente for visse grupper i samfunnet.
Ville de melde seg frivillig for en NGO? Nesten to tredjedeler av de spurte innbyggerne svarte positivt, og i dette tilfellet kan det understrekes at viljen til innbyggerne i vårt land til å engasjere seg i ulike aktiviteter til frivillige organisasjoner har vært en positiv trend de siste årene. Interessante er også svarene der innbyggerne uttrykker sine preferanser for å hjelpe sårbare grupper som de vil gå med på å jobbe for frivillige organisasjoner. Hver av respondentene anga flere svar, og her har de nesten lik vekt, siden bare de som har en positiv mening om spørsmålet om frivillighet svarer på spørsmålet for betingelse. Innbyggerne står klare til å ta seg av personer med varig funksjonsnedsettelse, arbeidsledige og langtidsungdom, ofre for vold i hjemmet, samt barn og unge som mottar sosialtjenester, arbeidsledige voksne over 55 år. Alternative reaksjoner fokuserer selvfølgelig også på hjemløse, ofre for menneskehandel, rusmisbrukere, personer som har sonet fengsel. Faktisk gir de to første svarene i tabellen – om flyktninger som sårbare grupper – innsikt i holdninger også regionalt til flyktninger – overfor alle og spesielt overfor de fra Ukraina. Slik sett, selv om svarene er tilgjengelige, er de for få sammenlignet med de andre.
Hele rapporten kan sees på http://www.oscrousse.org/projects/current/norway/
Et av resultatene av prosjektet er opprettelsen av et oppdatert register over frivillige organisasjoner i Ruse-regionen med en beskrivelse av deres profil og tjenester.
Informasjon om gjeldende register finner du her:
