Kredittvurdering er fortsatt en integrert del av det finansielle landskapet, til tross for subprime-pantelånsbrannen som industrien bidro til å fange opp. Femten år og dyptgripende reformer senere, er det fortsatt hovedmåleren for en utsteders finansielle soliditet. Men hva er det egentlig vi snakker om? Det er verken mer eller mindre enn et syntetisk mål på risikoen en låntaker representerer for en kreditor. Litt som dommen avsagt av en bank på en boliglånsfil: Hvis søkeren oppfyller kriteriene, vil han få pengene sine. Fremfor alt vil han betale mer eller mindre for dem avhengig av graden av sikkerhet han tilbyr.

Spesialiserte byråer har implementert komplekse kriterier for å bestemme solvensgraden til en utsteder, enten det er et selskap, et fellesskap eller et land. For å forenkle lesingen er det laget et kodesystem. La oss se på skalaen konstruert av de mest kjente av byråene, Standard & Poor’s. Tabellen nedenfor oppsummerer hovedkarakteristikkene for hver vurderingskategori. Andre byråer, inkludert Moody’s og Fitch, bruker et litt annet system, men store sett er vanlig. Totalt sett, jo høyere en utsteder er i diagrammet, jo mindre vil de betale for pengene sine. Jo lenger ned på skalaen, desto høyere er gjeldskostnaden. Hvis en utsteder er for lav, risikerer den til og med å ikke lenger finne finansiering, selv om den betaler en høy pris.

Klikk for å forstørre

BA-BA

Rangeringen som er mest brukt i media er den for langsiktige utstedere, men vær oppmerksom på at det er flere andre, alltid korrelert med hverandre. For å avgrense klassifiseringen mellom utstedere bruker byråene også “+” og “–”, fra “AA”-ratingen. Dermed vil en utsteder rangert “AA+” være svært nær toppkategorien, “AAA”. Den vil imidlertid bli vurdert høyere enn en “AA” og a fortiori enn en “AA- eller en “BBB+”. Følger du fortsatt med?

I tillegg til denne utstederrangeringen gir byråene en trend om utviklingen av finansiell soliditet på mellomlang sikt. Utsiktene for ratingen er dermed «positive» (den vil sannsynligvis stige på mellomlang sikt), «stabile» (den bør forbli uendret) eller «negative» (det er risiko for at den faller på lang sikt). Når store hendelser inntreffer i en utsteders liv eller i dens sektor, har byrået også mulighet til å plassere vurderingen «på vakt», noe som tilsier at det har gode muligheter til å flytte på kort sikt.

De forskjellige vurderingsskalaene i henhold til byråene (kilde European Capital Markets Institute)

“AAA” kjører ikke lenger gatene

La oss bli hos S&P og se på såkalte suverene ratinger. Dette er de som er tildelt statene. De er av stor betydning fordi de er en av determinantene for et lands lånekostnader. Hvis du er den australske budsjettministeren, vil din “AAA” gi deg tilgang til svært attraktive priser for utstedelse av gjeld. Mer interessante i alle fall enn de som din motpart fra El Salvador kan kreve med sin “CCC+”. Sovereign ratings betinger også mange andre kategorier av låneopptak, for eksempel fra byråer knyttet til staten eller visse offentlige selskaper. Per 24. mai 2023 rangerer S&P 11 land “AAA” (Australia, Canada, Danmark, Tyskland, Nederland, Sverige, Norge, Singapore, Sveits, Liechtenstein og Luxembourg). Moody’s har 12 (det samme som S&P, pluss New Zealand og USA og minus Liechtenstein, ikke sporet). Fitch viser også 10 (det samme som S&P pluss USA, minus Liechtenstein og Canada, som nylig mistet rangeringen). Frankrike, på sin side, så nylig at Fitch senket sin vurdering til “AA-” med spørsmål om den politiske og sosiale konteksten som kan føre til komplikasjoner i å redusere offentlige utgifter.

For bedrifter er prinsippet nesten identisk: Jo bedre bedriften er vurdert, jo mer vil den ha fordel av attraktive låneadgangsbetingelser, etter det gode gamle prinsippet om at kun de rike lånes ut. Blant ikke-finansielle selskaper lister S&P bare to “AAA”-selskaper: Johnson & Johnson og Microsoft. Fire selskaper er plassert på trinnet nedenfor med en “AA+”: Alphabet, Apple, Singapore Tech Engineering og MTR Corporation.

Når det gjelder sveitsiske selskaper, er den beste rangeringen tilskrevet Roche Holding og dets “AA”. Nestlé og Novartis er ikke langt bak med “AA-“. Til slutt, Compagnie Financière Richemont, analysert her, Geberit og Flughafen Zurich har en “A+”, mens Swisscom er rangert som “A”.

I Belgia er det bare posttjenesteleverandøren Bpost som får den første bokstaven i alfabetet, med en “A”. I Canada er det Imperial Oil, oljeselskapet, som viser den beste vurderingen med en “AA-“.

I Frankrike tilskrives de beste rangeringene til L’Oréalet Sanofi med “AA”, tett fulgt av LVMH og dets “AA-” TotalEnergies kompletterer kvartetten av gode studenter med en robust “A+”. Merk at seks franske selskaper viser en solid “A”: Air Liquide, Kering, analysert her, ADP, lignende, Airbus, EssilorLuxottica og Dassault Systèmes.