Kinesiske fiskefartøy opererer hovedsakelig i afrikanske farvann, utenfor Ghana, Mauritania eller Elfenbenskysten
Kommisjonen i Brussel mottar et økende antall klager på brudd på EUs fiskeriregler inngitt av ikke-statlige organisasjoner. De presser på for sanksjoner mot Folkerepublikken som ligner på tiltak som nylig ble tatt av USA.
Ifølge Oceana er Kina et tydelig eksempel på et land som har et alvorlig problem med ulovlig fiske, spesielt med sin dyphavsfiskeflåte som opererer rundt om i verden. «Oceana» anklager EU-kommisjonen for å gjemme seg bak det såkalte Blue Partnership for ikke å iverksette tiltak mot disse bruddene.
Kinesiske fiskefartøy opererer hovedsakelig i afrikanske farvann, utenfor Ghana, Mauritania eller Elfenbenskysten, men også rundt Sørøst-Asia og Sør-Amerika. NGOer i Europa frykter at mange av disse fartøyene vil deaktivere identifikasjonssystemene deres, gjøre dem usynlige og legge til rette for ulovlig fiske. I 2014 har Kina den største langdistansefiskeflåten – mer enn 2700 fartøy, mens hele EU har 260 fartøy. En studie bestilt av Europaparlamentets fiskerikomité konkluderte med at Folkerepublikkens handlinger har resultert i miljøskade og ressursutarming til skade for lokalsamfunnene.
For å få slutt på denne praksisen, innførte Washington personlige sanksjoner mot en rekke kinesiske fiskeselskaper, og forbød dem å gjøre forretninger med USA og fryse eiendelene deres. Av straffene ble totalt 157 fartøy berørt. Europeiske frivillige organisasjoner oppfordrer derfor Brussel til å følge etter ved å implementere sine anti-ulovlige fiskeforskrifter, som har vært på plass siden 2010. Det er slike sanksjoner mot Kamerun, Belize, Kambodsja, Komorene, Guinea og Sri Lanka.
Problemet med Kina er at Folkerepublikken, etter Norge, er den nest største leverandøren av fisk og sjømat til EU, med en årlig eksport for over 1 milliard euro.