MEP fra sentrumspartiet Forny Europa, Dragos Pašlaru, som er tidligere arbeidsminister i Romaniaforklare :
“I Romaniaunntatt forverringen av den demografiske forsørgerbyrden – balansen mellom antall pensjonister og antall yrkesaktive som bidrar til statskassen, effekten av migrasjon er også tilstede. Mange rumenere forlater landet for å jobbe i Vest-Europa. Det er klart at vi trenger reform. Alderen heves til 65 år, men det vil også bli endringer for yrker som har unntak og særstatus. Hvis det er underskudd i systemet og færre og færre arbeidere for å møte behovene til flere og flere pensjonister, er det ikke subjektivt, vi må snakke om det. Mange medlemsland i Den europeiske union og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling de danner en sammenheng mellom forventet levealder og pensjonsalder, og det er sunn fornuft. Dette er imidlertid ikke det eneste tiltaket i Nederland er alderen allerede 68, i Estland har den nylig blitt hevet. Sju eller åtte medlemsland lanseres frivillig pensjonsforsikring – den såkalte andre søylen.”
Dette er de som forventes å leve lenger og derfor pensjonere seg senere – den nåværende ungdommen, er en del av de aktive demonstrantene mot pensjonsreformen i Frankrike. Charles Scholiac, 18, er en av dem:
“Jeg er imot denne reformen fordi jeg har to foreldre som tar livet av seg på jobb, ødelegger helsen deres, og jeg vil ikke se hvordan de dør på arbeidsplassen. Faren min står opp hver dag klokken 3 om morgenen fordi han har å laste fly på Charles de Gaulle-flyplassen klokken 05.00. Jeg synes det er vanskelig å forestille meg at jeg som 64-åring står opp klokken 03.00.
Ifølge data fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling innen 2060 forventes dansker å gå av med pensjon i en alder av 74, som vil være over gjennomsnittsnivået for resten av EU-landene, som ifølge prognosene vil være 66 år. Den danske MEP Nicolai Villumsen, medformann for Venstre-gruppen i Europaparlamentet, sa:
“Jeg er 39 år og jeg må jobbe til jeg er 72. Men jeg er selvfølgelig politiker og som sådan reiser jeg bare og snakker. Tenk deg imidlertid å gå nedover gaten og se en snekker fra 72 år som har å fikse et tak. For meg er det urimelig. Vi risikerer at mange jobber praktisk talt til det ytterste.
Et av kravene fra de som er misfornøyde med denne situasjonen, inkludert demonstrantene i Frankrike, er et rettferdig skattesystem, også for de velstående. Philippe Martínez – den tidligere generalsekretæren for den nest største fagforeningen i Frankrike:
“De forteller oss at det ikke er penger til lønn. De forteller oss at det ikke er penger til pensjoner og at det er derfor de ønsker å utvide arbeidsalderen. Og samtidig er det veldig store selskaper som rapporterer om ekstremt store overskudd. Det vil være tilstrekkelig at de blir beskattet, for eksempel gjennom trygdeavgift, og dermed vil pengene komme inn i trygdesystemet. Det vil da være mulig å finansiere pensjon ved 60 år og å øke pensjonene. Alt henger sammen.”
Cécile Duflo – generaldirektør for den franske enheten til den internasjonale humanitære organisasjonen “Oxfam”:
“Vi er i en situasjon med sosial uro som har potensial til å forverres. Hvis husholdninger blir tvunget til å betale alt, når de allerede betaler i solidaritet med selskaper under den nåværende krisen, skapes spenninger og urettferdigheten er åpenbar. Det er vi ikke skal tigge disse selskapene, vi skal ikke legge tunge skatter på dem, vi bare forteller dem det de vil uansett returnere en liten del av pengene som falt fra himmelen. Det er ikke revolusjonerende i det hele tatt, det er noe normalt.
Eric Heyer, økonom og direktør for analyse- og prognoseavdelingen ved forskningssenteret til det franske observatoriet for den økonomiske situasjonen, bekrefter at de mest berørte av det nye pensjonssystemet i Frankrike vil være lavt kvalifiserte arbeidere som begynte å jobbe tidlig – ved 19 eller 20. Og mer:
“Fra tidligere reformer finner vi at når pensjonsalderen heves har det en positiv side – sysselsettingsgraden for eldre øker, noe som er gode nyheter. Men på den andre siden er arbeidsledighet i samme gruppe, eller t.o.m. mer generelt – andelen inaktive øker også.Og dette er den mørke siden. Ifølge våre anslag er det totalt, når pensjonsalderen øker med to år, 300 000 voksne igjen på arbeidsmarkedet. Men også 300 000 andre utøver ikke en profesjonell aktivitet. Dette har en kostnad for samfunnet. »
Ser også østover – “Reuters” skrev det Kina planlegger å heve pensjonsalderen gradvis, i etapper, på grunn av den raske aldring av befolkningen. I den asiatiske giganten forventes personer over 60 å øke fra 280 millioner for tiden til 400 millioner i løpet av de neste 12 årene. Økningen i pensjonsalderen er imidlertid ennå ikke offisielt annonsert og er kun en intensjon. Kina er fortsatt et av landene der folk pensjonerer seg tidligst, med menn på 60 år, kontorarbeidere på 55 og kvinner som jobber i fabrikker på 50 år.
Europeiske regjeringer står imidlertid ikke bare overfor den demografiske krisen, men også med krigen i Ukraina, avhengigheten av russiske energiforsyninger og planene om store investeringer i løsninger for å takle klimaendringene. Og lønnsøkningen er fortsatt på vei ned. Gregory Kle fra Bruegel Institute i Brussel, som jobber med ideer innen økonomi, påpeker:
“Hvis du er fattig, vil inflasjonsraten for deg være høyere. Det er for tiden vanskeligere for arbeidere i Italia, Spania eller Hellas å få lønnsøkning på grunn av arbeidsledighetsnivået. I USA er dette imidlertid ikke tilfelle på grunn av mangel på arbeidskraft. I USA er arbeiderne i en sterkere forhandlingsposisjon. Men dette er ennå ikke tilfelle i Europa, og dette viser seg i sosiale spenninger.”
Hvor mye koster alderdom? Hvem skal betale mer og hvem skal betale mindre? Jakten på de vises stein kalt et rettferdig pensjonssystem fortsetter. Inntil de blir funnet, har imidlertid alle en sosial rett til å nyte fruktene av sitt arbeid og fortjener i det minste noen koselige år i livets høst i selskap med sine kjære uten å slå alarm.
Bilder: EPA/BGNES
