foto: Christian Gibbson, Nasjonalbiblioteket, Wikipedia
Fritjof Nansen – norsk polfarer, havforsker, diplomat, humanist, filosof og internasjonal personlighet, vinner av Nobels fredspris i 1922, ble født på godset Sture Frø, ikke langt fra Oslo, i familien til en sorenskriver i distriktet. domstol.
Fra tenårene ble han toppløper og vant flere ganger NM på ski. Etter fullført videregående utdanning kom han inn på Universitetet i Christiania (nå Oslo), ved Det zoologiske fakultet.
Bare 20 år gammel begynte han i 1882 biologisk praksis på skipet «Viking» i Grønlandshavet, hvor han jaktet sel. Det var denne turen til Arktis som var avgjørende for hans fremtidige aktivitet som polfarer. Etter fullførte studier i 1883 ble han laboratorieassistent i zoologi ved Bergen Museum. Fra 1885 til 1886 jobbet han ved universitetet i Parma, Italia, under professor Golgi og ved Europas første marinbiologiske stasjon i Napoli. I 1886 mottok han en stor gullmedalje fra Royal Academy of Sciences for sin forskning på konstruksjonen av det cellulære apparatet til nervevev og tok doktorgraden.
Fra 22. august til 29. september 1888, sammen med Otto Sverdrup og fire andre deltakere, krysset han Grønland på ski på 64º N. fra øst til vest, over 560 km. Han var den første som tegnet et detaljert kart over den sørlige delen av øya. Samler rikt materiale om relieff, klima, karakter av isdannelse, flora og fauna, etnografi, liv og skikker til eskimoene. For de utmerkede resultatene som ble oppnådd, ble han tildelt «Victory»-gullmedaljen fra Royal Geographical Society of London og «Vega»-medaljen til Swedish Anthropological and Geographical Society.
Mellom 1893 og 1896 regisserte han Fram-ekspedisjonen til Arktis å analysere strømmer i Polhavet.
Hele verden snakker om Nansen og hans ekspedisjon. Til tross for sin store berømmelse fortsatte han sin forskning i den nye vitenskapen om oseanologi. Fram til slutten av 1800-tallet utforsket han Atlanterhavet fra Svalbard til Azorene, studerte drivis og dyphavsstrømmer, oppfant og perfeksjonerte instrumenter og utstyr for oseanografisk forskning og fremsatte vågale vitenskapelige hypoteser. I 1897 ble han professor i zoologi ved universitetet i Christiania, uten kursplikt. I 1900 deltok han i en ekspedisjon for å studere strømmene i Polhavet. Hans bedrifter gjorde ham til en nasjonal helt og gjorde det lettere for ham å komme inn i politikken ved århundreskiftet.
Han arbeidet for norsk selvstendighet og ble i 1905 landets første diplomatiske utsending til London, en post han hadde til 1908. Han vendte tilbake til Norge og viet seg til vitenskapen på nytt. Dødsfallet til hans kone, da hans eldste sønn, var et forferdelig slag for ham. Han gikk med på å besøke Russland og seilte i 1913 langs den asiatiske kysten fra vest til øst til munningen av Jenisej, og fortsatte deretter over land til Sør-Sibir og Østen.
De siste årene av sitt liv viet Nansen seg helt til aktiv offentlig og politisk virksomhet. Han er en trofast forsvarer av ON. Under hungersnøden som fulgte oktoberrevolusjonen organiserte han internasjonal bistand. Som FNs høykommissær for flyktninger gir han eksepsjonell bistand til millioner av russiske og armenske flyktninger. Komiteene støtter også returen av bulgarere fra Vest-Thrakia, deportert fra de egeiske øyene under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922. For disse fortjenestene mottok han Nobels fredspris i 1922, pengene han sendte til bygging av landbruksstasjoner i Volga-regionen og Ukraina og for å hjelpe greske flyktninger.
Startet og opprettet i 1927, ble det internasjonale selskapet “Aeroarctic” dets president for livet. Til tross for sin høye alder, forbereder han seg på å fly med luftskip til Nordpolen.
Han døde 13. mai 1930 i byen Ljusakar, ikke langt fra Oslo, 69 år gammel.
For en annonse i “Petel” til en pris av 60 BGN eksklusiv moms for en PR-publisering, skriv til info@petel.bg
Følg PETEL.BG hvert minutt 24 timer i døgnet!
Se siste nytt – HER!
Faktasjekk: Gi oss beskjed hvis du ser noen faktafeil eller uregelmessigheter i artikkelen eller kommentarer. Skriv direkte til info@petel.bg. Vi vil være forsiktige!
Send bildene dine til info@petel.bg til tjenesteredaktøren når som helst!
