Når det gjelder energiforsyning, ble Polen ansett som en modell. I begynnelsen av året stengte Russland gasskranen i landet (så vel som i Bulgaria) og regjeringen i Warszawa tok umiddelbart mottiltak. Tross alt er også rørledningen med Skandinavia i ferd med å bli ferdigstilt.

Men nå hersker kaos. Mislykkede kontrakter, problemer med Norge, tekniske forsinkelser, rådvilling – neste vinter kan bli kald og landet har ingen plan B om å forsyne befolkningen og næringslivet med gass, skriver tyske Handelsblatt i sin analyse.

Men her er en liten bakgrunn: Nesten umiddelbart etter den russiske invasjonen av Ukraina, havnet EUs mest folkerike østeuropeiske medlemsland i trøbbel. Russlands statseide «Gazprom» har gjort Polen til det første EU-landet som kuttet gassforsyningen gjennom gassrørledningen Yamal-Europe, som går gjennom Polen til Tyskland.

Årsaken til straffereaksjonen er at Warszawa, så vel som Sofia for den saks skyld, nektet å betale det russiske gasseksportmonopolet i rubler. Regjeringen forble imidlertid rolig, med henvisning til lovende infrastrukturprosjekter.

I 2015 tok Polen allerede i drift en losseterminal for flytende naturgass (LNG) i Świnoujście ved Østersjøen, og på det tidspunktet startet byggingen av en ny gassrørledning som krysser Østersjøen til Danmark og videre til Norge. Åpningen av denne baltiske gassrørledningen er planlagt til oktober og vil gi Polen en trygg og varm vinter.

Men nå ser det ut til at denne strategien, som mange i Europa beundret, har kommet til en blindvei. Rørledningen skulle transportere opptil ti milliarder kubikkmeter naturgass per år og dermed dekke en stor del av Polens energibehov, men foreløpig vil den forbli tom.

Det polske energiselskapet PGNiG, der staten har en majoritetsandel, har så langt ikke klart å kjøpe de nødvendige gassmengdene. Selskapet deltar i prosjektet på 2 milliarder euro sammen med den danske gass- og elektrisitetsoverføringssystemoperatøren Enerqinet.dk og den polske gasstransmisjonssystemoperatøren Gaz-System.

Nylig nevnte Polens statsminister Mateusz Morawiecki, fra det euroskeptiske regjerende partiet Lov og rettferdighet (PiS), ublu gasspriser som en grunn for ikke å inngå forsyningskontrakter: «Bør vi betale Norge 110 euro per megawattime for gass? Fire eller fem ganger for et år siden? Det er ekkelt,» irettesatte Morawiecki nordlendinger.

Margrethe Löben Hansen i det norske energidepartementet er uenig i kritikken: “Gassprodusenter i Norge er forpliktet til å selge drivstoffet til markedsvilkår. Spørsmålet om og hvor mye gass som kommer ut av Norge vil avhenge av økonomiske og markedsmessige forhold. sa hun til den polske utgaven av Newsweek.

Norge vil ikke redusere leveranser til andre kunder eller gi fortrinnsbehandling til Polen, la hun til. Ytterligere land-for-land-konsesjoner er heller ikke et alternativ, sa Hansen. Prisen ble dannet på den største europeiske naturgassbørsen TTF og nådde middelhøyder på over 350 euro.

Kritikk av den polske regjeringen for mangelen på gassforsyningskontrakter

Den liberale opposisjonen anklager regjeringen for ikke å bli enige om forsyningskontraktene for PGNiG. På denne måten truet kabinettet Polens energiforsyning før vinteren. “Vi hadde mer enn nok tid til å tette hullene i rørledningen, men det skjedde ikke,” kommenterte den mye leste nettportalen Onet.pl.

Det tidligere utenkelige er nå mulig: Polen må se til Tyskland for å få hjelp om vinteren – og søke støtte i energispørsmål fra det samme landet som gjentatte ganger har blitt kritisert internasjonalt for sin avhengighetsgass overfor Russland.

Problemet forsterkes av det faktum at andre energiprosjekter også blir forsinket: For eksempel vil produksjonen fra Danmarks Tyra II-gassfelt ikke starte før tidlig i 2023/24, snarere enn til høsten. Dette skyldes forstyrrede forsyningskjeder knyttet til teknisk konstruksjon av naturgassutvinning.

PGNiG skulle motta 6,4 milliarder kubikkmeter naturgass per år fra dette Nordsjøfeltet fra det danske energiselskapet Orsted. PGNiG har også fått eierandeler i gassutvinningstillatelser utenfor kysten av Norge, for et beløp på 3 til 4 milliarder kubikkmeter per år. Men ifølge rapporter i polsk presse er også disse produksjonsplanene forsinket.

Moravetsky kritiserer gassrørledninger

Til tross for krisen i selve landet, nøler ikke statsminister Morawiecki med å fortsette å kritisere Tysklands nåværende energipolitikk. Som en del av åpningen av gassrørledningen mellom Polen og Slovakia 26. august kalte han gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 bygget av Russland og Tyskland for «militære gassrørledninger» som «førte til destabilisering av Europa». “

På den annen side, under arrangementet, nevnte han ikke Polens gassforsyningskontrakter, fordi blant annet situasjonen med Baltic Pipe ennå ikke var avklart. Samtalene er «ikke over ennå», sa han.

Allerede før krigen startet mottok Polen mer enn halvparten av gassforsyningen fra Russland. Ifølge analytikere fra PKO BP, Polens største bank, har landet en mangel på naturgass på 5,6 milliarder kubikkmeter. Til sammenligning har Russland tidligere forsynt landet med 10 milliarder kubikkmeter per år, og kapasiteten til Nord Stream-gassrørledningen, som når Tyskland, er 55 milliarder kubikkmeter per år.