Veiprising (RUC) er en finansieringsmekanisme som skattlegger kjøretøyeiere basert på antall kilometer de reiser, i stedet for å kreve inn drivstoffavgifter eller betale bompenger. I likhet med flere amerikanske stater diskuterer og tester Norge for tiden RUC-programmer. Aventi er en av hovedtilhengerne av RUC i Norge. Selskapet er vertskap for et toårig nasjonalt pilotprosjekt kalt Pilot-T ASAM, som tester Aventis RUC-teknologi på simulerte biler så vel som ekte kjøretøy. Her er hvorfor RUC er et så presserende tema i Norge og hvordan Aventi bruker Smartcar API til å bygge, teste og skalere sin bransjeledende RUC-løsning.
Norges problem med drivstoffavgifter og bompenger
I likhet med USA, pålegger den norske regjeringen skatter på kjøretøyeiere på drivstoffkjøp, kjøretøyregistreringer og bomveier. Disse avgiftene skal dekke kostnadene ved å bygge og vedlikeholde Norges veier, og de skal være rettferdige for alle. Dessverre står landet overfor to problemer med denne nåværende tilnærmingen.
Staten taper mer penger hvert år
For det første samler den norske staten inn mindre og mindre penger fra drivstoffavgifter hvert år. Dette skyldes blant annet bensin- og dieselbiler, som blir mer drivstoffeffektive for hver generasjon. Samtidig tar elbiler en større markedsandel hvert år. I 2019 var 42,4 % av salget av nye biler elektriske kjøretøy og 25,9 % hybrider. Denne trenden stopper ikke ved salg av nye kjøretøy alene. Nesten 10 % av alle personbiler på veiene i Norge i dag er elektriske. Regjeringens mål er å nå dette tallet til 50 % innen 10 år. Før eller siden må Norge finne en måte å kompensere for det økende tapet av offentlige inntekter fra drivstoffavgifter.
Dyre bompenger irriterer norske borgere
Det andre problemet Norge står overfor er økte bompenger. Drivstoffavgiftene og registreringsavgiftene som den nasjonale regjeringen innkrever hvert år, er ikke bare for veibygging og vedlikehold, men også til andre formål. En gang i året bestemmer nasjonalbudsjettet hvor mye av disse midlene som skal reserveres til veibygging og vedlikehold. Det kan derfor ta år, ja tiår, før bygging av ny motorvei, bro eller tunnel blir godkjent. Mange byer og fylker har funnet en måte å unngå denne langvarige prosessen. I stedet for å vente på midler fra den nasjonale regjeringen, innførte de bompenger som direkte finansierer bygging av nye veier.
Den norske befolkningen blir stadig mer frustrert over disse urettferdige og stadig økende veiavgiftene. En typisk familie på fire kan ende opp med å betale 180 dollar i måneden hvis de bor på feil side av bomveiene. Emnet ga opphav til demonstrasjoner og til og med opprettelsen av et nytt politisk parti.
Veiavgift: en bærekraftig og rettferdig løsning
Alle politiske partier i det norske Stortinget unntatt ett støtter å utforske RUC som erstatning for bomveier. I motsetning til bomveier er RUC en skatt som vil gjelde bruken av alle veier i landet, ikke bare noen.
Transportøkonomisk institutt foreslår at RUC bør erstatte ikke bare bomveier, men også drivstoffavgifter og registreringsavgifter, da RUC alene vil være nok til å dekke alle kostnader til bygging og vedlikehold av veier i landet. Instituttet uttaler også at RUC bør variere avhengig av et kjøretøys miljøfotavtrykk og aksiale belastning samt areal (f.eks. befolkningstetthet) og tid (f.eks. busstimer) tip) som eieren av en bil kjører.
Norges forskningsråd finansierer to pågående pilotprosjekter for å lage og teste RUC tekniske løsninger. Et av prosjektene, kalt Pilot-T ASAM, er et samarbeid mellom forskningsorganisasjonen SINTEF, Statens vegvesen og Aventi.
Pilot-T ASAM-prosjektet
Aventi er et veiinfrastrukturselskap som tilbyr en digital plattform for samarbeidende intelligente transportsystemer (C-ITS). C-ITS lar biler kommunisere med hverandre (V2V-kommunikasjon) så vel som med omkringliggende veiinfrastruktur (V2I-kommunikasjon).
Siden lanseringen av Pilot-T ASAM-prosjektet i juli i fjor, har Aventi utviklet og testet sin RUC-løsning på ekte kjøretøy over hele landet.
“Målet med RUC-programmet vårt er å gi en rettferdig og nøyaktig skatteløsning,” sa Bjørn Elnes, systemingeniør i Aventi. “Samtidig ønsker vi å redusere trafikkbelastningen og oppmuntre til miljøvennlige kjørevaner.”
For å nå dette målet følger Aventi Institute for Transportation Economics forslag om å belaste kjøretøyeiere med ulike priser basert ikke bare på kjørelengde, men også på type bil, plassering og plassering. For eksempel betaler sjåfører av bensinbiler mer enn eiere av elbiler, sjåfører av store lastebiler betaler mer enn de som eier små personbiler, og folk som kjører i byområder i rushtiden betaler mer enn de som eier små personbiler. som kjører i distriktene i rushtiden. timer. Aventi kaller denne prismodellen «dynamisk prissetting med grønn geofencing».
“Denne tilnærmingen er unik for RUC-programmer i Norge,” sa Elnes. “De fleste andre land krever en fast kilometeravgift som ikke varierer basert på kjøretøytype, plassering eller tid på dagen.”
Bruk C-ITS for å lage en kraftig RUC-løsning
Ideelt sett ønsker Aventi å bruke C-ITS-teknologi for å lage hele RUC-programmet. Dette inkluderer overvåking av kjøretøyeierens biltype, kjørelengde, plassering og kjøretid. Aventi har som mål å bruke Service Announcement Messages (SAM) for å hente denne informasjonen om hver bil. SAM-er er meldinger som veiinfrastrukturen sender for å informere kjøretøy om tilgjengelige trafikktjenester, kontroller eller avgifter. I USA blir SAM-er ofte referert til som annonser for tjenester for trådløs tilgang i kjøretøymiljøet (WAVE).
“I det fremtidige pan-europeiske C-ITS-veinettet vil SAM-er tillate kjøretøyeiere å motta varsler om ledige ladestasjoner, reserverte parkeringsplasser og mye mer,” sa Elnes. “RUC er en av de mest lovende brukssakene.”
Inkompatible biler og upålitelig smarttelefontelematikk
Dessverre er ikke alle biler i stand til å sende og motta SAM-er ennå. C-ITS er fortsatt en ny teknologi, og bare svært få kjøretøymodeller er utstyrt med såkalte C-ITS On-Board Units (OBUS), som lar dem motta SAM-er og svare med relevante data. Aventi har bestemt seg for å stole på data fra bileierens smarttelefon i tillegg til OBU-er inntil C-ITS-teknologien er mer utbredt.
Da de begynte å integrere smarttelefontelemetridata i RUC-løsningen sin, oppdaget Aventis ingeniører en annen utfordring. Dataene fra smarttelefoner er sjelden nøyaktige, og selv om de er det, kan Aventis ingeniører aldri være sikre på det spesifikke kjøretøyet enheten er i.
Smarttelefontelematikk er en vanlig måte å spore kjøretøyets kjørelengde, spesielt i bilforsikringsbransjen. Imidlertid er kilometerstanden angitt av smarttelefoner ofte feil. Smarttelefoner beregner kjøretøyets kjørelengde ved å overvåke bevegelser og oppdage starten og slutten av en biltur. Det hender ofte at en enhet signaliserer en tur, selv om smarttelefoneieren ikke kjører, men setter seg inn i en annens bil eller tar bussen. Noen ganger kan ikke enheten engang oppdage starten eller slutten av en tur. Til slutt, noen ganger glemmer bileiere telefonen hjemme eller den mister service midt under en tur.
I tillegg til å rapportere unøyaktige kjørelengdedata, utgjorde bruken av smarttelefontelemetri et problem for Aventis dynamiske prismodell. Suksessen til prismodellen avhenger helt av evnen til å bestemme hvilken type bil (f.eks. stor eller liten, bensin eller elektrisk) kjøretøyeieren kjører. Med smarttelefontelemetridata er det umulig å vite nøyaktig hvilket kjøretøy en enhet befinner seg i.
“Hvis du ikke har en måte å sjekke hvilken bil telefonen er i, kan du si at du kjører en elbil, men i virkeligheten kan du ta dieselbilen din,” sa Elnes.
Da Aventi-ingeniører søkte å løse disse problemene, kom de over Smartcar API, som lar apper hente informasjon om biler med samtykke fra kjøretøyets eiere.
“Det virket som om C-ITS-teknologien vår ikke var helt klar for det store markedet ennå, og smarttelefontelematikktilnærmingen fungerte bare ikke for oss,” sa Elnes. «Vi oppdaget Smartcar og sa til oss selv: la oss prøve det! »
Aventi har siden brukt Smartcar API for å verifisere og supplere informasjon fra OBUer og smarttelefoner. Selskapet bruker Smartcar for å lokalisere kjøretøy, lese av kilometertelleren og hente merke, modell, produksjonsår og VIN for å verifisere nøyaktig hvilken bil en person kjører til enhver tid.
Smartcar-plattformen er kompatibel med de fleste nye kjøretøymodeller. Ettersom den kommuniserer direkte med hvert kjøretøys innebygde telematikksystem, sender den tilbake ekte og presis informasjon i sanntid. Dette hjalp Aventi med å lindre alle utfordringene med å bruke C-ITS-teknologi og smarttelefontelematikk.
Nøkkelen som låser opp RUC-døren
I tillegg til å gi nøyaktige kjøretøydata i sanntid for RUC-programmet deres, gjorde Smartcar det mulig for Aventi å lage RUC-løsningen uten problemer, med én enkelt integrasjon for alle kompatible kjøretøymerker.
«Vi opplever at det brukes mye tid og krefter på å inngå avtaler med OEM-er for å få tilgang til API-ene deres. Hvis alle tjenesteleverandører måtte gjøre like mye arbeid, ville det rett og slett ikke vært økonomisk gjennomførbart,” sa Elnes. “I denne forstand fungerer Smartcar som en nøkkel som åpner døren til detaljert informasjon om alle biler.”
Aventi planlegger å teste og forbedre RUC-løsningen sin ytterligere frem til Pilot-T ASAM-prosjektet avsluttes i juli neste år. Den norske regjeringen vil da ta stilling til om den ønsker å vedta programmet nasjonalt.
Denne artikkelen er skrevet av Charlotte Kosche, senior innholdsredaktør ved Smart bil
