Rester av ishavet i Chamonix (Haute-Savoie) – 12. juli 2022 -Twitter @Fannyhardy
Perfekte vitner om klimaendringer smelting av isbreene fortsetter å vokse gjennom tiårene. Dessverre er år 2022 ikke noe unntak fra regelen med en smelting på rekordnivå, spesielt blant de alpine isbreene. Dette er funnet i rapporten nylig publisert av World Meteorological Organization (WMO), som tar oversikt over det globale klimaet det siste året (>>)
Studien ble utført ved å analysere massebalansen blant rundt førti isbreer spredt over planeten, med en veldig lang rekke observasjoner. Denne massebalansen (forskjellen mellom vinterakkumulering og sommersmelting) måles i “ekvivalent meter vann” (forkortet “m we”): den representerer tykkelsen på vannet som ville oppnås ved å få isen til å smelte.
Over det hydrologiske året 2021/2022 viser observasjoner en gjennomsnittlig massebalanse på -1,18m vi, et mye større tap enn gjennomsnittet de siste ti årene. Det er også Den nest største smelten siden begynnelsen av måleserien i 1950 (bak sesongen 2018/2019). Totalt har det kumulative tapet siden begynnelsen av 1970-tallet nådd 26m vannekvivalent. Seks av de ti årene med de største smeltene har skjedd siden 2015 for dette globale panelet av isbreer.
Variasjon i den årlige massebalansen til isbreer (i meter vannekvivalent – m we) – gjennomsnitt av panelet på rundt førti isbreer over hele verden mellom 1950 og 2022 // Data: World Glacier Monitoring Services
Det ble imidlertid observert flere regionale variasjoner. EN masseøkning har blitt observert spesielt på Island og på nordsiden av Norge på grunn av en relativt kjølig sommer og mye nedbør. Motsatt målinger på høyfjellsbreene avNord- eller Sør-Amerika, Asia eller deler av Arktis har avslørt betydelige massetap.
Men over alt, isbreer i Alpene har vært hardest rammet med rekordsmelting den siste sesongen, godt over den historiske variasjonen. Hvis massebalansen er -1,18m vi på de 40 verdensbreene som ble analysert, når den et tap på -3,5m vi i fjor på alpinebreene, en årlig smelting som aldri er sett på denne delen av kloden siden begynnelsen av observasjonene (bryter rekorden for året 2003 og dens historisk varme sommer).
Variasjon i den årlige massebalansen til alpine isbreer (i meter vannekvivalent – m we) mellom 1960-2022 // Data: Copernicus
I Sveits gikk 6,2 % av breisvolumet tapt mellom 2021 og 2022. Her i landet falt volumet av isbreen fra 77 km3 til 49 km3, dvs. reduksjon på mer enn en tredjedel i løpet av 20 år. For første gang i landets historie overlevde ingen snø sommersmeltesesongen, selv på de høyeste målestedene. Oppstigningen av en værballong i Payerne, Sveits registrert 0°C i en høyde av 5.184 m 25. juliden høyeste verdien registrert på 69 år og bare andre gang at høyden på nullgraderslinjen har overskredet 5000 m.
Årlig endring i volumet av isbreer i Sveits sammenlignet med året før – observasjonsperiode mellom 2000 og 2022 // Data: Matthias Huss – Swiss Glacier Mass Balance (2022)
På fransk side viser langtidsobservasjoner at tapet av masse for år 2022 også er det en rekord for isbreene i hele alpebuen, men også i Pyreneeneover 2003, 2015 eller til og med 2019. Flere årsaker er identifisert for å forklare et slikt katastrofalt år:
- EN vintersesongen med svært lite snøikke tillate at isen ble beskyttet på begynnelsen av sommeren, etterfulgt av en tørr vår (60 % underskudd i mai i Frankrike).
- Nærværet av Sahara-støv i mars 2022, mørkere overflaten av snøen, og som ved reduksjon av albedo absorberte mer varme, og akselerere smeltingen.
- Der mange hetebølger sommeren 2022, som fører til et massivt tap av is (sommeren 2022 den 2. varmeste observert i Frankrike). Smeltingen har til og med startet en måned tidligere på grunn av spesielt tidlig varme (masse av brennende luft fra juni måned).
De årlige massebalansene for 2022 viser tap på –2,9 og –3,1 meter vannekvivalenter (m we) for isbreene Saint-Sorlin og Sarennes (Massif des Grandes Rousses) som har en serie observasjoner på over 65 år. Totalt, tapet av masse av alpine isbreer i Frankrike for året 2022 alene er estimert mellom 5 og 7 % ifølge en studie publisert i tidsskriftet “La Météorologie” i februar 2023 (>>).
Kumulative årlige massebalanser (i meter vannekvivalent) blant syv franske alpine isbreer // Gjennomgå “The Meteorology” (2023)
* Små trekanter = årlige in situ målinger. Store trekanter = fotogrammetriske balansedata. Stiplet = rekonstruksjoner fra meteorologiske data.
Smeltingen av disse isbreene forventes dessverre å fortsette på grunn av den fortsatte økningen i den globale temperaturen. Noen franske isbreer, i svært markert tilbaketrekning, kunne derfor helt forsvinne fra landskapet. Der halve planetens isbreer er dømt til å forsvinne innen 2100 med tanke på global oppvarming begrenset til +1,5 °C. Et tall som tilsvarer rundt 65 % tap for en økning på +2,7°C… og en nesten total forsvinning (omtrent 83 %) i det ekstreme tilfellet med en økning på +4 °Cifølge en studie i tidsskriftet “Science” publisert i januar 2023 (>>).
