Norge vet godt at det kan bli neste mål, med sine 8800 kilometer med undersjøiske rørledninger. Spenningen er til å ta og føle på i Oslo, siden eksplosjoner tilsvarende “hundrevis av pund” av TNT skadet gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen.
Bekymringen er delt over hele Europa: Det skandinaviske landet har blitt Europas ledende leverandør av naturgass siden sanksjonene mot Russland. Beskyttelse av kritisk infrastruktur vil stå på menyen på det uformelle toppmøtet mellom europeiske ledere i Praha 6. og 7. oktober.
Droneoverflyvninger
I år når det skandinaviske landet et eksportrekordnivå (122 milliarder kubikkmeter gass i år) som nærmer seg de 150 milliarder kubikkmeterne som Russland leverte til EU før krigen. Det har imidlertid funnet sted forstyrrende overflyvninger av droner i Norge, nær olje- og gassutvinningsplattformer.
Ingen kan si hvor disse maskinene, flere meter lange, kommer fra. Innbrudd handler ikke bare om offshore-strukturer. Andre droneoverflyvninger er også sett over kraftverk.
Den norske hæren er imidlertid i ferd med å anskaffe sitt første antidronesystem, etter å ha testet det i mars som en del av NATO-øvelsen “Kald respons”. Som svar har den norske hæren styrket sin tilstedeværelse i Nordsjøen. Tre krigsskip og overvåkingsfly ble sendt ut. Sensorer er installert for å oppdage luftinntrenging.
Oslo foreslår også å doble antallet Heimevernets reservister for å patruljere hele kysten. Den norske regjeringen kan også regne med europeiske forsterkninger. Storbritannia sendte en Royal Navy-fregatt nær rørledningene. Frankrike og Tyskland lovet sin støtte.
Defekt informasjonssystem
Til disse feilene kommer “sårbarheter i sikkerheten til informasjonssystemer”, bemerker Riksrevisionen, den norske ekvivalenten til Revisjonsretten som analyserte utstyret som brukes av hæren. Institusjonen fremhever spesielt vanskelighetene for de ulike systemene å utveksle med hverandre. «Dette betyr at det kan bli vanskeligere for forsvaret å håndtere et angrep på norske mål»understreket leder av Riksrevisionen, Karl Erik Schjott-Pedersen, under en presentasjon.
Det er ikke alt. Kreml kunne allerede ha i hendene dokumenter som burde vært konfidensielle på de norske installasjonene. I 2012 fikk det russiske oljeselskapet Rosneft etablere seg i landet. Ifølge den norske avisen Aftenpostenselskapet drevet av en nær venn av Vladimir Putin hadde “tilgang til database som inneholder ‘svært sensitiv’ informasjon på norsk kontinentalsokkel”. Informasjon om havbunnen, men likevel så strategisk at den oppbevares i et svært sikkert underjordisk rom, plassert under et fjell.
