Øya Senja (Senja), på nordspissen av Norge, er et av de stedene man ikke bør snakke om, men heller holde hemmelig. Jeg leste kort om Senya i et blad lest av de «riktige» menneskene, og tilsynelatende må jeg gi tilbake «tjenesten», om enn med litt anger, i en annen slik publikasjon. Det ville vært rettferdig.

De kaller øya «Lille Norge» – sannsynligvis fordi den inneholder nesten alle de unike skjønnhetene som finnes i dette utrolige landet. Langt inne i polarsirkelen er Senya et lite dokumentert eller populært sted. Går du dit på ski, vil selv de fleste nordmenn spørre deg: «Senja?» Og hvorfor det?!?”. Godta at de nok ikke har vært der heller. Du finner kanskje en og annen rute i en norskspråklig bok eller en kort artikkel på internett, men generelt er det alt du får på forhånd.

Det er 1. mai, vi lander i Troms – den nordligste «storbyen» i denne delen av Europa. Stambetto og jeg – jeg antar at du vet alt om oss, for du har allerede lest historien vår om “Project Alaska” (utgave 360 ​​​​vinter 2013) og du har sett filmen minst to eller tre ganger. Denne gangen er vi mye mer tilbakeholdne, forlater rett og slett den bulgarske våren og strømmer hit uten reelle forventninger, og til dels ignorerer vi styrken til den norske kronen i internasjonale markeder. Troms er et morsomt sted omgitt av endeløse flotte fjell og fullt av vennlige, avslappede mennesker. Jeg utelukker fra samtalen det berømte og tradisjonelle lørdagsvanviddet, hvis eksistens det er bedre å ikke vite, i det minste for øyeblikket.

Vi drar til øya Kvaloy (Kvaloy), vi blir møtt av tåke, kulde, ganske anstendige mengder snø og mange skiløyper. Kvaloi er veldig populært da det kun er 20 minutter fra Troms og skiløpere fra dette landet ser ut til å være flertallet. Kl. 22.00 tar vi siste ferge til Senya. Det er ganske lyst ute, solen på denne tiden av året går ned etter midnatt og står opp et sted der ute. Det er ikke mørkt uansett. Vi rir Senja og setter kursen mot Mefjord. Hvorfor der? – Vi er ikke helt sikre, men kanskje stedet vil være bra for skigåing. Vi kjører på en smal vei, passerer flere rette partier, svinger, så et lite pass og… så ser vi det.

Hvis det finnes et kaldt paradis på jorden, må det være her. Gale fjell stikker brått ut i det krystallklare vannet i havet, bølger slår inn på sandstrender og skyer spiller skyggespill med den nordlige solen. Magien til steiner, snø, is, vann og lys er hinsides fantasien. Ting som er meningsfylte, dagligdagse, “fantastiske” eller som i det minste får deg til å stoppe for å ta bilder etter 100 meter. Hvert sekund i denne fjorden er annerledes, usammenlignelig med den forrige, vakker og unik på sin måte. Det får deg til å glemme kulden, vinden eller noe annet, og på et øyeblikk innser du at dette stedet egentlig er for spesielt. Vi sjekker inn på et slags fiskermotell, sannsynligvis det eneste motellet på øya, og så kommer snøen. Det snør på steder, ekte og lett, uten intensjon om å stoppe. Det viser seg at det kommer til å regne periodevis i denne fjorden i 24 timer.

Ja, hvis du vil sykle i dette paradiset, må du vite noen få detaljer. For det første er skiene her som de skal være overalt. Det er ingen heiser, helikoptre, vaskebjørn og sleder. Den står kun opp takket være hengsler og belter. For det andre er været helt uforutsigbart. Selv om det er en spådom, er det ingen absolutt garanti for noe. Det er godt mulig at fjorden din nesten ikke får regn, i motsetning til den ved siden av, som kan motta to meter med eterisk pulver. Hver gang det kan regne, eller på en perfekt solrik dag, vil en liten sky dukke opp og sitte rett på toppen av toppen du har besteget de siste 3-4 timene.

Snøen er ledsaget av like mørk vind, tåke, varme og iskalde temperaturer og solfylte vinduer, noe som gjør den til en av de farligste regionene i verden. Det er dager hvor hele fjellet raser sammen, og da må man absolutt ha det varmt utenfor vinduet. For det tredje er det bratt her, ganske bratt. I de fleste tilfeller vil du starte fra en krystallklar bukt, kanten av en sandstrand, klatre til en skarp topp med 800 til 900 høydemeter og gå ned tilbake til stranden uten en meter for mye flatt mellom de to eller hvem vet . for et trygt sted. Og til slutt kan du kjøre når som helst på dagen, rett og slett fordi det ikke er mørkt.

Vi hadde selvfølgelig ingen anelse om noe av dette. Det var veldig heldig å ha en meter med ekte arktisk pudder og deretter ha 10 rolige, kjølige, solfylte dager. Vi valgte våre linjer veldig nøye og gikk bare glipp av ett snøskred. Vi lærte å grave hull i snøen og lydig vente i timevis på at tåken lettet med Todor Kolev på høyttaleren og en pakke frø. Vi syntes det var utrolig å gå på ski etter middagen og se midnattssolen i timevis fra kanten av en klippe. Vi fisket torsk for å holde oss på budsjettet, og sperret deretter den eneste veien til fjorden i vår fantastiske leiebil med sommerdekk. Vi har sluppet de fleste toppene der vi forsto noe ovenfra. Til slutt møtte vi og syklet med noen fantastiske lokale mennesker. Eller for å si det enkelt, vi sto på toppen av Store Hesten (Store Hesten, 879 moh), skyene reiste seg, så ned i fjordavgrunnen under oss og gjentok høyt: «Det kan' ikke vær oppriktig!” Og noen minutter senere hoppet vi som små barn på sandstranden ved vannet.

En uke senere bestemte vi oss for at vi hadde sett nok av Senya og la i vei mot Lyngen (Lyngen-alpene) – ca 150 km nordover. En legendarisk fjellhalvøy som måler 90 km ganger 20 km, fylt med ingenting annet enn fantastiske topper, isbreer og korridorer, hvorav mange går rett fra det iskalde vannet i Nordsjøen. Et sted mye mer kjent og mye mer ekstremt. Lingen setter sitt eget vær, og selv de lange, lyse dagene hjelper ikke mot de brutalt lange innflygingene, 1500-2000 m stigninger, kalde temperaturer og sprø graderinger. Og selv om vi klarte å gå ned en av de høyeste toppene i regionen – Balggesvarri (Balggesvarri, 1627 moh), forble Lingen et sted vi knapt rørte for å våge å beskrive det i historien. For øyeblikket.

Selv nå, mens jeg er ferdig med disse linjene og velger bildene 6 måneder senere, og spøkefullt i hjertet av fjellene i British Columbia, et av de beste skifjellene i verden ifølge mange, er det vanskelig å forklare opplevelsen i Senya , Lingen og Qualoy. Virkelig – “Det kan ikke være sant!”

Hvis du befinner deg på Senja Island, kontakt Legendary Lodge Senja. Et flott sted med enda flere flotte mennesker – www.legendarylodge.no
Hvis du lurer på hvordan du kommer deg dit, bør du sjekke ut Burgas – Troms charterfly.
Leter du etter informasjon om skiløyper, er gode lesninger fra Fri Flyt AS: Skitur i Troms – 82 arktiske topper!
og Lyngsalpene – Ski/Klatring/Tekking
Hvis du ikke vil betale ublu priser for topografiske papirkart, søk på nettet, for eksempel: www.norgeskart.no

Dimitar Dimitrovs historie om skituren til Senya er en del av utgaven VINTER 2014. Gikk du glipp av et gammelt nummer, kan du få det her til rabattert pris.