Da arkeologer nylig utførte utgravninger i Vinjeøra i Sør-Trøndelag, gjorde de et overraskende funn som de bare hadde drømt om å finne.

Arkeolog og prosjektleder Silje Elisabeth Fretheim kom med en dristig uttalelse: hun sa hun ville spise hjelmen sin hvis boplassen de gravde ut på Vinjeøra ikke var et steinalderfunn av noen av de første innbyggerne som slo seg ned langs norskekysten, for rundt 11 500 år siden. . 10 000 år siden.

De første funnene på overflaten så veldig lovende ut, store flintbiter som minnet sterkt om tidlige pionerboplasser.

Det ble imidlertid fort klart at Silje ville være nærmere enn forventet å spise opp vernehjelmen. Det de oppdaget var noe helt annet og mye mer spennende.

Folk fra østen

Da utgravningene ved Vinjeøra kom skikkelig i gang, oppdaget forskerne plutselig gjenstander som ikke så ut som det man kunne forvente av en pionerlandsby, men som hadde helt andre egenskaper.

– Vi fant små og mellomstore flintgjenstander som vi kaller litisk og mikrolitisk. Flere hadde skjærekanter så rette og parallelle at de kunne vært laget med linjal, sier Fretheim, arkeolog ved NTNU Universitetsmuseet. .

“Vi oppdaget også en konisk litisk kjerne, og det var ingen tvil om at vi hadde oppdaget en annen type steinteknologi enn vi forbinder med pionerkultur,” sa hun.

I stedet fant forskere bevis fra folk som ankom Finnmark fra øst rundt 9000 f.Kr.

To migrasjonsbølger

Isen holdt seg lengst i Skandinavia sammenlignet med resten av Europa under siste istid. Norskekysten ble først isfri for rundt 12 500 år siden. De første menneskene kom til det vi nå kaller Norge og Sverige ca 1000 år senere.

Skjelettanalyser har allerede vist at Skandinavia opplevde to store migrasjonsbølger etter at isen begynte å trekke seg tilbake. Den første kom fra sørvest. Den var sammensatt av mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid, og som deretter flyttet nordover ettersom isen smeltet. De hadde blå øyne, men huden deres var mørkere enn dagens skandinaver.

– De befolket hele norskekysten så langt som til Finnmark på bare noen få århundrer, forklarer Fretheim.

Tusen år senere var det nok en stor migrasjonsbølge, denne gangen fra nordøst. Dette var folk fra områder rundt Svartehavet eller Ukraina, på vei nordover gjennom Russland og Finland til kysten av Finnmark. De hadde lysere hud og variert øyenfarge.

De hadde sin egen teknikk for å lage steinredskaper, som skilte seg markant fra teknikkene som ble brukt av sørlige migranter. Denne teknikken tok etter hvert over og ble dominerende.

“Det ser ut til at de to kulturene møttes og hver av dem hadde noe å lære den andre. Folk fra øst brakte med seg ny teknologi, mens folk fra sør kjente landskapet og levemåten. langs kysten, som må ha vært ukjent for landet . folk som kom fra innlandet, østover, forklarer Fretheim.

Det ser ut til at østlendingene absorberte livsstilen til de som allerede var der, og i løpet av de første århundrene levde de et nomadisk liv i lette boligstrukturer, kanskje telt. Maten deres kom fra havet, og båter var nok avgjørende, akkurat som for pionerene i sør.

“DNA-studier viser også at de to gruppene er blandet,” sa Fretheim.

Et uvanlig funn

Så hvorfor er det så spennende å oppdage artefakter fra den østlige innvandrerbølgen?

«Selv om vi har funnet mange gjenstander fra sørlige migranter – pionerkulturen – langs ytterkysten av Midt-Norge sør for Trondheimsfjorden, har det praktisk talt ikke vært funn i denne regionen som med sikkerhet kan spores tilbake til de første migrantene. fra Trondheimsfjorden. østover», forklarer Fretheim.

– Et unntak er en liten boplass ved Foldsjøen i Malvik, som ble gravd ut på 1980-tallet, sa Fretheim.

Det er ikke noe mystisk ved mangelen på bevis fra østlige immigranter på den ytre kysten. Endringer i havnivået i århundrene etter istiden gjør at de fleste spor etter bosetning langs vestkysten av Norge i perioden 8 500 til 7 000 f.Kr. har forsvunnet, vasket bort, erodert eller begravd i strandsedimenter.

– Av denne grunn er det svært få funn av disse personene mellom Finnmark og Østlandet, sier Fretheim.

«Dypt inne i fjordene gikk imidlertid opprøret annerledes, og bosetningene ble derfor bevart,» forklarte hun.

Arkeologer kan imidlertid ikke selv bestemme hvor de skal grave ut og har derfor ikke kunnet fokusere sin forskning på bosetningene til østlendingene. Årsaken er at det vanligvis foretas arkeologiske utgravninger i forhold til ny infrastruktur eller nybygg. Disse utgravingene blir for eksempel utført fordi Statens vegvesen bygger ut ny E39-veg gjennom Vinjeøra.

“Vi har drømt om å finne dette lenge, og vi har en perfekt hånd her,” sa Fretheim.

Hjelm til middag?

Denne forfatteren tar sitt ansvar som journalist på alvor, så jeg måtte sette Fretheim i søkelyset. Må hun spise hjelmen sin?

“Vi daterer for tiden kolonien til rundt 10 200 til 10 300 år siden, basert på bevegelseskurven til de lokale strendene. Så jeg unngikk så vidt å spise hjelmen min, selv om kolonien viste seg å være noe annet enn det jeg først hadde trodd. ” hun sa.