“Skandinaviske foreldre lar barna sove ute”

Etter å ha krysset Norge for showet ditt, bestemte du deg for å gi ut en bok om et element av nasjonal kultur, hvorfor dette valget?

Jeg har tre barn født i Norge. Etter å ha vært der i over 10 år, trodde jeg at jeg hadde mestret kulturen. Men jeg ble mor, alt ble annerledes. Jeg oppdaget sider ved Norge som jeg ikke kjente. Å bli forelder gir en ny tilnærming til utdanning. Og på dette området er nordmennene og skandinavene langt fremme. Jeg ønsket virkelig å fremheve deres særtrekk slik at de blir kjent i utlandet.

Boken din “Hvor babyer sover ute” snakker om babyer som sover ute. Hvorfor gjør skandinaviske foreldre dette?

Skandinaviske foreldre lar barna sove ute fordi de tror de sover bedre i frisk luft til en viss alder. Før de slipper dem utenfor, pakker de inn babyene sine i mange lag med klær, og lar dem hvile selv om det er veldig kaldt.

«I utdanning er nordmenn og skandinaver langt fremme»

Boken din er skrevet på engelsk, er det et ønske om at arbeidet skal gå utover norske grenser?

Boken er på engelsk siden den er rettet mot et publikum som ikke kjenner Skandinavia. Et land der utdanning av barn er fascinerende. Fordi det skjer i naturen og fremfor alt i vennlighet. Den skandinaviske pedagogiske metoden er for tiden et motefag i Frankrike og i mange andre land. Jeg ønsket å fremme det på min egen måte.

Skandinaver generelt er veldig gode i engelsk fordi språket deres snakkes lite andre steder. De lærer det veldig tidlig og er svært komfortable med ideen om å lese på engelsk. Jeg sa til meg selv at det å skrive på dette språket ikke utelukker noen. Men jeg vil gjerne oversette det til fransk, jeg tror jeg kan nå en annen type publikum.

I tillegg leser nordmenn gjerne om kulturen deres fordi de til tross for deres ydmykhet fortsatt har en patriotisk sjel.

Cécile Moroni vinner av 2023 Culture and Art of Living Trophy

Hva er temaet for boken din? Kan du fortelle oss litt mer om innholdet?

Det er en slags smart blanding mellom observasjonene mine og flere morsomme anekdoter. Jeg ønsket virkelig å beholde komikerhatten min for å skrive denne boken. Til tross for vitsene i boka, ønsker jeg å være veldig saklig om måten nordmenn utdanner barna sine på, med arbeid etter prinsippene for utdanning. Boken er illustrert av Elise H-Kollerud, en nordmann, som jeg liker veldig godt å jobbe med. Illustrasjonene hans tilfører verket et ekte komisk aspekt.

Cécile Moroni: «Norsk humor er ganske spesiell og annerledes enn vår»

Er norsk utdanning forskjellig fra andre skandinaviske land?

La oss si at det er et lite land som ofte forveksles med sine naboer, spesielt Sverige. En noe tragikomisk situasjon, fordi dette er to land som er veldig nære kulturelt og språklig med, likevel, litt rivalisering. Mannen min er norsk og noen ganger irriterer forvirringen mellom Oslo og Stockholm ham. For ham er det å forvirre land som å blande filler og servietter. Til tross for alt er det store likheter mellom skandinaviske land når det gjelder utdanning av barn. For eksempel sover babyer også ute i Sverige og Danmark.

Kan du gi oss noen forskjeller i barneutdanning mellom Frankrike og Norge?

Her lærer barn et ordtak fra de er små: “det er ikke dårlig vær, bare dårlige klær”. I Norge bor barn egentlig alltid ute. Dette kan virke litt anekdotisk, men ideen om å bo utendørs er virkelig en av kulturens bærebjelker. Når været er ganske lunefullt i skandinavisk kultur, venter vi ikke på at været skal bli fint for å gå ut, enten det regner, snør, blåser, de er ute. Barn utvikler enorm motstandskraft gjennom dette.

– I Norge er de opptatt av å få det til å fungere sammen.

Barn blir sett på som voksnes like, disiplin er veldig myk. Franske venner sier at utdanning er tillatt, selv om begrepet har en negativ konnotasjon, er det et element av sannhet. Foreldre leker ikke politi, de er i dialog. I Norge hører vi aldri barn bli ropt på, det finnes ikke. Barn er veldig involvert i beslutninger på skolen eller hjemme. For eksempel om morgenen på skolen velger de selv dagsopplegget sammen med lærerne sine. Også sammen med foreldrene har de en pilotrolle i valg av aktiviteter, liv eller utflukter. Alt dette er overraskende når vi er vant til latinsk kultur.

I Norge ønsker utdanning at barn raskt skal bli ressurssterke. Barn lærer raskt å gå på ski og skille mellom snøtyper. Vi lar dem gjøre overraskende aktiviteter, for eksempel lærer de veldig tidlig hvordan de skal hogge ved for å lage spyd og grille pølser. Jeg vokste opp i Seines høyder, det var ikke helt det samme. På skolen lar lærerne elevene klatre i trær. Noen ganger går jeg for å hente barna mine og de er oppe i et tre. Logikken i Norge er en annen, de mener at dersom barn klarer å klatre til toppen av et tre vil de kunne ta konsekvensene. Et annet eksempel, jeg så barn på 4 og 5 år leke med Opinels. Mot all forventning var det lite skade (ler).

Cécile Moroni vinner prisen for årets beste komiker i Norge

Samlet sett søker ikke pedagogisk logikk å oppnå de samme resultatene som i Frankrike. I Norge er de opptatt av å få det til å fungere sammen. En uunngåelig verdi i små land. Det er 5 millioner dansker, 5 millioner nordmenn og 10 millioner svensker, det er ikke stort. De vil måtte leve sammen i generasjoner, ofte i byer med en enkelt skole som består av tre nivåer. Faktisk er de nøye med å inkludere alle for å sikre at alle har det bra. I Norge foretrekker de at et fem år gammelt barn ikke kan lese, men klarer å inkludere jevnaldrende i gruppen. For barn tar akademiske prestasjoner andreplassen, i motsetning til i Frankrike. En fransk seksåring kan flere ting på papiret. På den annen side vil det seks år gamle norske barnet bli mer ressurssterke i skogen og bedre i stand til å bygge gruppedynamikk.

Ved siden av boken din, har du planlagt et nytt show? Kan vi finne ut mer i forhåndsvisning?

Allerede i mitt første show «Allô Norge» snakket jeg mye om barna mine, og om det å være mor i Norge. For øyeblikket har jeg ikke planlagt et nytt show, men jeg vil gjerne gjøre en igjen. Det vil bli enda mer fokusert på kulturforskjellene mellom franskmennene og nordmennene.

Plakat "Hei Norge"Cecile Moroni
«Allô Norge»-plakat, Cécile Moroni

Du mottok French Abroad Trophy i mars 2024, vi er nysgjerrige på å vite hva denne anerkjennelsen har gitt deg siden den gang?

Trofeet hjalp showet mitt mye. For det første fordi det økte min synlighet i Frankrike betraktelig takket være mediedekningen før og etter seremonien. Jeg hadde ikke forutsett denne synligheten, men det er viktig for meg, som bor og jobber i utlandet, å ha anerkjennelse fra opprinnelseslandet mitt. Deretter tillot selve seremonien meg å bli sett og møte mennesker.

Nå kan jeg legge til dette trofeet på CV-en min. Jeg satte omtalen på plakatene til showet mitt, i tillegg til to andre priser. Selv om det ikke er revolusjonerende, er det fortsatt nyskapende å gjøre humor på fransk i utlandet!

Franskmennenes fortreffelighet og motstandskraft i utlandet ga gjenklang ved Quai d’Orsay

Kommer du tilbake til Frankrike, et prosjekt?

På veldig kort sikt, nei, men jeg forblir veldig knyttet til opprinnelseslandet mitt. Det er foreldrene mine og vennene mine i Frankrike. Dette er ikke et utenkelig prosjekt på mellomlang sikt, fordi mannen min ble naturalisert fransk, og barna våre er to statsborgere.

Hvor babyer sover utefinnes på Amazon og på nettsiden til utgaven.

cristiano mbappe

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *