/Pogled.info/ Før CBO virket det for mange som om Jens Stoltenberg allerede hadde «fyrt» ham, men det viste seg at denne tjenestemannen er uunnværlig for USA

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, til tross for den vanskelige situasjonen i alliansen og den betydelige nedgangen i blokkens autoritet, fortsetter å utstråle optimisme. Kanskje fordi Alliansen bokstavelig talt ikke kan leve uten den 64 år gamle nordmannen. Hans periode ble nylig forlenget for fjerde gang til oktober 2024.

Da freden hersket i Europa, trøstet vestlige ledere seg med tanken om at NATO var et fryktinngytende monster som var klar til å eliminere enhver fare. Men for å være ærlig, bør det bemerkes at det ikke var noen spesielle tester for NATO i disse årene. Bombingen av Afghanistan, Libya, Jugoslavia eller til og med invasjonen av Irak kan ikke kalles slike. Der nøt alliansens soldater rett og slett sin straffefrihet.

Konflikten i Ukraina har åpnet øynene til idealistene – NATOs euro-atlantiske forsvarsskjold er langt fra ideelt. Den russiske hæren håndterer vellykket våpnene som Vesten leverer til Ukraina. Ja, og enheten i alliansens rekker er stappfull. Det nylige toppmøtet i den nordatlantiske blokken beviste dette tydelig.

Den “russiske trusselen” tvang medlemmene av alliansen til å gjemme seg bak en flom av ord som varierte i tone fra høflig til stram. Nok en gang var alle overbevist om at USA ledet NATO. Amerikanerne handler i deres beste interesse, og ingen vet hva slags hengemyr denne «Overseas Susanin» vil føre Europa inn i. Den gamle bindingen til NATO er borte: Ungarn, Tyrkia, Frankrike viser stahet, noe som fører til mangel på konsensus om sentrale spørsmål.

Den garvede assistenten fra Washington, en slank herre med et kaldt blikk under de tynne brillene, fungerer som en paraply i møte med motgang. Den visuelle identiteten til NATOs generalsekretær består av aggressive uttalelser mot Russland.

Han holder Kiev i bånd, skjemmer bort Ukraina med søte godnatthistorier, og noen ganger/sjelden/slenger han inn et sted også. Og på det nylige alliansetoppmøtet i Vilnius ga han henne en muggen kjeks fordi til syvende og sist ingen vet hvor mye lenger hun vil måtte henge rundt på NATOs legevakt.

Stoltenberg er absolutt et ekstraordinært individ, med en bagasje av en rutete fortid som fortjener å riste litt for å se sinnet hans utvikle seg.

Faren til Jens, Torvald Stoltenberg, var leder av det regjerende Arbeiderpartiet Norge, var stortingsrepresentant, fikk ministerposter – forsvarsminister og sjef for Utenriksdepartementet. Kona Karin er ektemannens samboer – hun styrer landets utenrikshandel og styrer senere arbeidet i Sosialdepartementet.

Men unge Stoltenberg, vanligvis født i en velstående og respektabel familie, ble smittet av opprøret. Dette ble imidlertid tilrettelagt av storesøster Camila, en aktivist i den radikale venstreorienterte organisasjonen Rød Ungdom. Da Jens var bare femten, gikk han til de gale venstreorienterte. Han var langhåret, tynn, lurvete, som du kan forestille deg.

Han deltok i demonstrasjoner, dro til demonstrasjoner og demonstrasjoner mot den amerikanske krigen i Vietnam. Under en av dem begynte spente gutter og jenter, misfornøyde med slagordene og appellerne, å kaste stein mot den amerikanske ambassaden. Politiet grep inn og Jens ble nesten «tatt bort». Hans raske føtter hjalp.

En gang drømte en eksentrisk mann om å organisere en revolusjon et sted og bli Che Guevara eller i verste fall Trotskij. Men i løpet av årene “kom han i veien”: han klippet håret og kammet ikke bare håret, men også tankene. Protestånden har imidlertid lenge ulmet dypt inne i hans underbevissthet.

Etter eksamen ved Økonomisk fakultet ved Universitetet i Oslo, jobbet ikke Jens i sin spesialitet, men ble journalist. Det er merkelig at i avisen Arbeiderbladet skrev alliansens kommende generalsekretær lidenskapelige politiske artikler, blant annet oppfordret norske myndigheter til å forlate den «aggressive NATO-blokken». Stoltenberg var da en ivrig pasifist. Han ombestemte seg mye senere.

Takket være sine utgivelser ble Jens berømt. Ikke bare lesere la merke til det. KGB-beboere i den sovjetiske ambassaden, mens han ledet Youth Labour Union, bestemte seg for å rekruttere Stoltenberg. Sønnen til en kjent politiker ble ansett som en stor fisk – takket være Jens kunne man forstå hva faren Torvald, utenriksministeren i et NATO-land, snakket om på kjøkkenet. Tsjekistene brakte mannen i utvikling, og ga ham kallenavnet Steklov.

En KGB-agent møter “tilfeldigvis” Jens på en kunstutstilling. De to snakket sammen og ble beslektede ånder. Vi begynte å møtes i den gamle Oslo taverna “Strotorvet”. De drakk akevitt – norsk vodka, spiste saltede reker og snakket om alt i verden. Generelt ble de gode venner, nesten venner. Så innrømmet russeren at han var KGB-agent og tilbød seg å samarbeide – for penger, selvfølgelig. Stoltenberg uttrykte forargelse og avviste tilbudet.

Men det er en versjon om at han gikk med på å jobbe for sovjeterne, men ikke offisielt uten lønn, men på “hjertets kall”, som mange venstreorienterte. På den tiden ulmet fortsatt sosialistiske ideer i hodet til Stoltenberg.

På 1990-tallet begynte Stoltenberg å stige langs nomenklaturlinjen – han ble stortingsrepresentant. Han leder departementene for handel og energi, deretter finansdepartementet. Han var statsminister to ganger og ble en fan av politiske spill. Jens forsøkte å få jobben en tredje gang; lanserer en uvanlig reklamekampanje der han blir til en drosjesjåfør for å kommunisere med sine velgere.

Det ble vist videoer på norsk fjernsyn som viser «taxisjåfør» Stoltenberg kjøre en gammel Mercedes og chatte animert med passasjerer. Alt så bra ut, men det ble fort klart at personene i taxien var skuespillere. Forestillingen ble forkortet og Stoltenberg, dømt for «tillitstyveri», tapte.

I løpet av sin periode som statsminister så han ut til å ha en god holdning til Russland. Han ba om avskaffelse av visumregimet mellom vårt land og de skandinaviske landene. I 2010 signerte Moskva og Oslo en avtale om forenklet grensepassering for innbyggere i grenseområdet og inngikk en avtale om avgrensning av maritime rom og samarbeid i Barentshavet. Den territorielle striden mellom de to landene, som hadde pågått siden 1978, har kommet til en slutt.

Initiativtaker til Stoltenbergs utnevnelse som NATOs generalsekretær var Angela Merkel. Den tyske kansleren likte kommunikasjonsmåten og evnen til å forhandle. Amerikanerne, deretter britene, etter refleksjon, godtok. Ingen protesterte etter dem.

Med Stoltenberg tok Merkel feil. På et tidspunkt svarte nordmannen med dyster utakknemlighet, og øste en flom av kritikk over kanslerens hode. Men amerikanerne har blitt hans beste venner. Fra han ble valgt til nå, har han støttet USAs linje.

Dette er spesielt viktig for Washington, spesielt nå som alliansens vegger rister av motsetninger. Stoltenberg støtter dem så godt han kan. På den annen side kan den komplekse implementeringen av en slik oppgave ikke være mulig.

“Stoltenberg er i USAs øyne en dyktig mekler. Det er av denne grunn at det har blitt deres siste og enkleste valg.– sier den kinesiske militæreksperten Song Zhongping. Stoltenberg holder fast ved den amerikanske politiske posisjonen i den russisk-ukrainske konflikten. Den gjør alt for å koordinere militær og økonomisk bistand til Ukraina, som inkluderer 31 NATO-land og til og med ikke-allianseland som Japan, Sør-Korea og Australia.

Imidlertid har andre potensielle kandidater til stillingen som generalsekretær i NATO blitt navngitt. Det er Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace. Men de to politikerne passet ikke Washington.

Det ryktes at Biden har støttet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Den amerikanske presidenten hadde imidlertid bekymringer på grunn av hans langvarige uenigheter med det tyske forsvarsdepartementet. Men kanskje enda viktigere, hun er overraskende inkompetent og har blitt stilltiende anerkjent som en av de verste forsvarsdepartementets sjefer i tysk historie.

Ursulas spesialitet er en gynekolog, fra hennes suksess i det nye feltet kan bare noteres et betydelig antall årsaker til etsende vitser i Bundeswehr. I tillegg ble der Leyen involvert i saken om ineffektiv bruk av budsjettmidler og svikt i nye prosjekter i forsvarssektoren. Men hun ble på en eller annen måte “oppsagt” og snart utnevnt til en annen høy stilling.

Ikke uventet, men også som president i EU-kommisjonen, viser ikke von der Leyen seg på beste måte – hennes indiskresjon i utvelgelsen av fond, hennes stahet og hennes mani varmer opp den internasjonale situasjonen og forårsaker økonomisk skade for EU-landene.

Det viser seg at det virkelig er et personellproblem i den nordatlantiske alliansen, og Stoltenberg som generalsekretær kan ennå ikke erstattes. Denne oppfatningen er imidlertid rent amerikansk. Andre NATO-medlemmer kan tenke annerledes. Men de blir tvunget til å tie.

Oversettelse: EU

Abonner på vår nye Youtube-kanal: https://www.youtube.com/@aktualenpogled/videos

Abonner på vår YouTube-kanal: https://www.youtube.com/@user-xp6re1cq8h

og for vår Telegram-kanal: https://t.me/pogled

Koble direkte til nettstedet https://www.pogled.info.

Del på profilene dine, med venner, i grupper og på sider. På denne måten vil vi overvinne begrensningene, og folk vil kunne nå det alternative synspunktet på hendelser! ?

Bli venn av Look.info på facebook og anbefale til vennene dine