Spania, Irland og Norge kunngjorde onsdag sin koordinerte beslutning om å anerkjenne en palestinsk stat i håp om å få andre land til å gjøre det samme, ettersom tostatsløsningen er «i fare» full av krig i Gaza.
• Les også: Blokkert fra FN-medlemskap, mottar Palestina symbolsk støtte på generalforsamlingen
• Les også: FN-veto: Abbas skal “revurdere” det palestinske forholdet til Washington
Norges statsminister Jonas Gahr Støre var den første til å kunngjøre denne anerkjennelsen, formaliseringen av den er planlagt til 28. mai, samtidig som han lanserte «en sterk oppfordring» til andre land om å gjøre poeng.
Etter en «historisk dag» fulgte hans irske motpart Simon Harris kort tid etter, det samme gjorde den spanske statsministeren Pedro Sánchez, en av de mest kritiske stemmene til den militære operasjonen iverksatt av Israel på Gazastripen som gjengjeldelse for det enestående angrepet fra Hamas på 7. oktober på israelsk territorium.
«Statsminister Netanyahu har ikke noe fredsprosjekt for Palestina,» fordømte den spanske sosialistlederen overfor varamedlemmer.
– Å bekjempe terrorgruppen Hamas er legitimt og nødvendig etter 7. oktober, men Netanyahu forårsaker så mye smerte, ødeleggelse og harme i Gaza og resten av Palestina at tostatsløsningen er i fare, sa han.
Anerkjennelsen av en palestinsk stat av Madrid vil også finne sted 28. mai, datoen for neste ministerråd, sa Sánchez.
Ifølge de palestinske myndighetenes opptelling har 142 land av de 193 FNs medlemsland så langt kunngjort at de anerkjenner en palestinsk stat.
Det felles initiativet til Madrid, Dublin og Oslo kan følges av andre europeiske land.
I mars i Brussel undertegnet de slovenske og maltesiske lederne et felles kommuniké med Madrid og Dublin der de fire landene uttrykte vilje til å anerkjenne en slik stat.
Den slovenske regjeringen vedtok et dekret 9. mai om anerkjennelse av en palestinsk stat, og planla å sende den til parlamentet for godkjenning innen 13. juni.
«Bonder i Irans hender»
Det israelske utenriksdepartementet reagerte umiddelbart med å kunngjøre tilbakekallingen «for konsultasjon» av sine ambassadører i Irland og Norge.
Tirsdag, i en videomelding til Dublin lagt ut på det sosiale nettverket X, advarte han om at «å anerkjenne en palestinsk stat risikerer å gjøre deg til en brikke i hendene på Iran» og Hamas.
Dette tiltaket vil “bare gi næring til ekstremisme og ustabilitet,” la han til.
På begynnelsen av 1990-tallet, etter en arabisk-israelsk fredskonferanse i Madrid i slutten av oktober 1991, var Norge i hemmelighet vertskap for de første israelsk-palestinske fredssamtalene som førte til Oslo-avtalen.
Israel, som har lovet å ødelegge Hamas, startet en storstilt offensiv mot Gazastripen som gjengjeldelse for 7. oktober-angrepet, som resulterte i døden til mer enn 1170 mennesker, hovedsakelig sivile, ifølge en rapport fra AFP etablert fra offisielle myndigheter. Israelske data.
Av de 252 personene som ble tatt som gisler under angrepet, er 124 fortsatt holdt i Gaza, hvorav 37 er døde ifølge den israelske hæren.
Siden 7. oktober har 35 647 palestinere, de fleste sivile, blitt drept på Gazastripen av israelske bombinger og militære operasjoner, ifølge helsedepartementet til Hamas, som styrer Gaza, som ikke skiller mellom sivile og stridende.
