På tampen av Wetlands Day, 2. februar, arrangerer Bulgarian Biodiversity Foundation og Green Balkan Association en nettmøtedebatt. Arrangementet arrangeres med støtte fra RIWS Plovdiv innenfor rammen av prosjektet “Natura 2000. New Horizons”.
Prosjektet “Nature has no voice, it has us” gjennomføres med økonomisk støtte fra Island, Liechtenstein, Norge, Bulgaria innenfor rammen av finansmekanismen til European Economic Area European.
Om viktigheten av problemet og hvorfor i noen av våre territorier våtmarker har forsvunnet og må snarest gjenopprettes og hvilke lovendringer som trengs for å beskytte Bulgarias rikdom – et intervju med biolog Hristo Nikolov fra l foreningen “Green Balkan”.
“Erkjennelsen av at vi er mange og at planeten vår er liten og at vi står overfor svært vanskelige problemer går tilbake til 1971, da verdens vitenskapelige samfunn, politikere startet på veien mot internasjonal avtale og den første internasjonale traktaten ble signert – Verdenskonvensjonen for beskyttelse av våtmarker”.
Ifølge Nikolov er det bare med felles innsats som vi kan beskytte planeten, og de mest sårbare økosystemene er våtmarker. Dette er elver, innsjøer, ferskvannskysten av havene og havene. Selv uten menneskelig innblanding, endres våtmarker 3 til 25 ganger raskere enn skog, noe som kan være bærekraftig i hundrevis og tusenvis av år.
Bulgaria var et av de første landene, om enn under sitt totalitære regime, som ratifiserte den internasjonale konvensjonen i 1974. Målet med nettdiskusjonen er at deltakerne skal gjennomgå politikken for forvaltning av våtmarker i Bulgaria.
“På grunn av dårlig politikk er det unike våtmarker som ikke en gang er oppført i konvensjonen, og dette viser at denne politikken er utilstrekkelig.”
Nikolov presiserte også at det største våtmarken i Bulgaria ligger i Plovdiv-feltet – dette er de store rismarkene, som er helt kunstige, men på grunn av utviklingen av levebrød over 80 år har de blitt et spesifikt økosystem av stor naturlig betydning.
Alle anstrengelser for å gjenopprette og erklære nye verneområder har imidlertid blitt gjort av den ikke-statlige sektoren innenfor rammen av internasjonale prosjekter, og staten har heller ikke en tilstrekkelig politikk for vedlikehold av dem, understreket Hristo Nikolov.
“Staten må øke sitt ansvar overfor våtmarker og vedlikeholde dem tilstrekkelig både økonomisk og normativt. En rekke normative vilkår i lov om verneområder og i lov om naturmangfold må endres, spesielt de som er knyttet til kommunenes holdning til våtmarker. Bulgaria som land gjør veldig lite av det det kan gjøre».
Intervju – lydfilen: