I mer enn 10 år har ost vært en av de mest problematiske matvarene produsert i Bulgaria. Dessverre har prisen på ost økt mer og mer med årene til skade for kvaliteten, som blir dårligere, og dårlige produsenter finner opp nye teknologier for å senke kostprisen på meieriproduktet. Disse «innovasjonene» devaluerer næringsverdien til ost og er risikable for helsen til forbrukerne, advarer «Active Consumers», som har gjort en ny test av osten på markedet. Sukker og ost når rekordpriser, foran olje
Søkeresultater
Av de 48 ostemerkene som er testet, har 35 et vanninnhold over 60 %. I prosent er 73 % av ostene hydrert og 25 % overhydrert. Rekordholderen er meieriproduktet kalt “ferskost”, produsert av Rakevo Milk Trade EOOD, som inneholder 86,95 % vann, noe som er en enestående verdi i bulgarsk og verdens praksis.
Resultatene for de to kategoriene ost er forskjellige. Av 34 lavkostmerker valgt ut på grunnlag av en risikovurdering er 29 (eller 85 %) søtet, og 10 (eller 29 %) av dem er mer enn 70 % søtet. Når det gjelder de dyreste ostene som er undersøkt, er de utvannede 2 ganger rimeligere – totalt 6 (43 %), hvorav 2 (14,3 %) er overvannet.
6 produkter ble valgt ut for ikke-meiefettanalyse, og ett av dem var positivt. 43 % ikke-meiefett finnes i et merke som selges i bulk i en Billa-butikk under navnet “Danaya”. Og prisen på imitasjonsproduktet er 20,90 BGN/kg, skriv “Aktive brukere”.
Alle studieprodukter brøt med minst 2 obligatoriske nasjonale kriterier. Det er oster med vanninnhold over 60 % som ikke er riktig merket og dette er ikke angitt. For det andre selges alle vannede produkter, bortsett fra 3 merker, i bulk, uemballert form, noe som også er et brudd på loven. Ikke-meiefett ble påvist i 3 typer ost og 2 typer gulost
Hvor farlig er vannet i ost?
Folk tenker sjelden på betydningen av vann for matkvaliteten. Mengden vann i ost er en ekstremt viktig indikator, siden dens biologiske og fysisk-kjemiske egenskaper avhenger av den. En liten endring i vanninnholdet kan føre til betydelige endringer i kvalitet og sikkerhet. Selvfølgelig er vannet i dette tilfellet også penger spart for produsenten. Vi bruker 1000 tonn palmeolje i måneden
Dette er grunnen til at det er farlig å øke vannet i ost:
1. Økende vanninnhold aktiverer uønskede kjemiske prosesser i meieriprodukter. Der dannes det skadelige og noen ganger giftige og kreftfremkallende kjemiske forbindelser. Jo mer vann det er, jo raskere blir reaksjonene og jo større risiko for forbrukerne.
2. Melkesyrebakterier vokser vanligvis i ost, og sykdomsfremkallende bakterier undertrykkes. Endring av vannmengden forstyrrer balansen mellom bakterier og tillater vekst av mikroorganismer som er atypiske for ost, hvorav noen kan være helsefarlige patogener.
3. For å holde på vann i ost brukes kjemikalier og enzymer, noe som ikke er tradisjonelt for meieriprodukter. Selv når de får legges i annen mat, er det ikke helt sikkert at de egner seg til ost. Og vitenskapelige studier på dette problemet mangler, siden de offisielt ikke brukes til dette formålet. Derfor bør ethvert brudd på klassiske teknologier utføres nøye og etter foreløpige studier. Det ser imidlertid ut til at i vårt land er de eneste erfaringene med disse “innovasjonene” knyttet til hvor mye penger som kan spares. Bulgaria ber EF registrere yoghurt og cottage cheese som beskyttede produkter
MER OM EMNET:
Slik sjekker du raskt og enkelt kvaliteten på disse 5 matvarene
