Stockholm står overfor en rekke interne problemer som, i tillegg til avhengigheten av Sveriges høyreekstreme demokrater, setter spørsmålstegn ved regjeringens planer for EU-ledelse.
Foto: EPA/ANDERS WIKLUND
Sverige har formannskapet i Rådet for Den europeiske union (EU) i første halvår.
Russlands krig mot Ukraina, dens innvirkning på sikkerheten og energiforsyningen i hele Europa og styrkingen av EUs militære kapasitet og forsyningskjeder vil være hovedsakene i de seks månedene av Sverige i spissen for EUs råd, bemerker Deutsche Welle.
Stockholm vil holde rundt 1500 møter i ulike EU-organer og bruke utallige timer på å forhandle kompromisser mellom de 27 medlemslandene, EU-kommisjonen (EF) og Europaparlamentet (EP).
Sveriges statsminister Ulf Kristerson sa at krigen i Ukraina vil ha en avgjørende innvirkning på hans lands ledelse i rådet. “Vi vet nøyaktig hva visse aspekter av ledelse vil være: opprettholde europeisk enhet til støtte for Ukraina; utvide økonomisk, humanitær og militær bistand til Ukraina; fortsette å mobilisere ressurser for gjenoppbyggingen av Ukraina; beskyttelse av folkeretten; kreve ansvarlighet; overvåke nøye Ukrainas fremgang som kandidatland for EU-medlemskap,” sa han.
“Under sitt presidentskap vil Sverige være klar til å handle raskt og besluttsomt,” la han til.
Krigen i Ukraina vil overskygge andre spørsmål, inkludert klimaendringer, migrasjonspolitikk og tiltredelsesforhandlinger med Vest-Balkan. Kristerson vil for dem få liten støtte fra sine upopulære partnere i de høyreekstreme Sverigedemokraterna.
Partiet fikk 20 % av stemmene ved valget i september, men ble ikke med i regjeringskoalisjonen. Den benekter problemet med klimaendringer, forfølger innføringen av anti-innvandringspolitikk og demoniserer EU som roten til alt ondt. Denne politikken gjør Sverigedemokratene til naturlige allierte av andre høyrenasjonalistiske partier, inkludert de som for tiden har makten i Ungarn og Italia.
Ifølge Christerson skal Sverige beskytte rettssikkerheten i alle EUs medlemsland. I mellomtiden avviser Sverigedemokratene sanksjoner som er pålagt Ungarn, som inkluderer å suspendere EU-midler inntil landet iverksetter tiltak for å beskytte rettsstaten og takle korrupsjon.
Jakop Dalunde, et medlem av Europaparlamentet hvis Grønne parti er imot Sverige, har uttrykt tvil om regjeringens planer for presidentskapet. – At Kristerson fortsatt hevder at han og hans regjering vil kunne bidra til å beskytte rettsstaten samtidig som de er avhengige av Sverigedemokraterna er både naivt og ekstremt bekymringsfullt, sa Dalunde til EURACTIV.
Den svenske regjeringen planlegger også å gjøre fremskritt i noen viktige økonomiske spørsmål. Kristersson sier at den europeiske bilindustrien fortjener støtte i overgangen til elektriske kjøretøy. Det krever også mindre avhengighet av asiatiske deleleverandører og -produsenter.
Sveriges statsminister har sagt at han ikke vil godta subsidiene Washington har kunngjort at de vil betale til amerikanske bilprodusenter. Han lover også å fortsette arbeidet med det europeiske halvlederøkosystemet. Dette er ifølge ham helt nødvendig for elektrifiseringen av hele bilparken.
Til tross for alle Christersons annonserte planer, står den svenske regjeringen overfor nok politiske problemer hjemme til at det er lite rom for optimisme om EUs rådspresidentskap.
Selv om Sverige i utlandet oppfattes som et fredelig og harmonisk samfunn, har organisert kriminalitet blitt et problem for landet de siste årene. I 2022 var det 378 skytinger som drepte 60 mennesker og skadet 104 i midten av desember, ifølge svensk politistatistikk. I mellomtiden har det bare vært fire slike dødsfall i Danmark og Norge og to i Finland.
De fleste skytingene utføres av unge mennesker, vanligvis med innvandrerbakgrunn, som skyter personer som tilhører andre organiserte gjenger. Bekymringer om sikkerhet og et høyt antall drap har gjort Sveriges høyreekstreme demokrater mer populære i landet.
Sverige forventes også å forbedre sin egen nasjonale sikkerhetspolitikk i år. Tyrkia hindrer fortsatt Sverige og Finland fra å bli med i NATO på grunn av deres bekymringer om kurdiske “terrorister” som bor i disse landene.
Sverige har gitt noen innrømmelser på utlevering av mistenkte terrorister til Tyrkia. Landets president, Recep Tayyip Erdogan, sa imidlertid i desember at tiltakene som ble tatt av den svenske regjeringen ikke gikk langt nok. Men uten å oppgi en spesifikk dato sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at Sverige kunne bli med i alliansen i 2023.
