Tannpleiesystemet i Norge er todelt. Den offentlige tannhelsetjenesten er offentlig finansiert og yter tannhelsetjenester til prioriterte pasienter etter tannhelselovgivningen. Den voksne befolkningen benytter seg hovedsakelig av tjenester i privat sektor, hvor de selv betaler for tjenestene. Pasienter med en spesifikk lidelse kan imidlertid få dekket sine behandlingskostnader. I Sverige er det tre ulike stønadsordninger for den voksne befolkningen. Den første planen lar alle motta et årlig beløp for å dekke tannlegeundersøkelser og behandlinger. For det andre dekkes kostnader over en viss terskel delvis. For det tredje er det et refusjonssystem for personer med spesifikke lidelser.
Siden organiseringen av tannhelsetjenestene er ganske lik i Sverige og Norge, men finansieringssystemet er ganske forskjellig, sammenligner vi hvordan tannhelse, tannhelseutnyttelse og tannhelsetjenestekostnader varierer etter sosioøkonomisk status i de to landene.
En sammenligning av befolkningen som benyttet tannhelsetjenester med de som ikke brukte dem i Sverige i perioden 2013-2015 viser en opphopning av stønadsmottakere og personer med lav utdanning og lav inntekt blant de som ikke benyttet seg av tannhelsetjenester. Dette innebærer at det er udekket etterspørsel etter tannhelsetjenester og at finansieringssystemet ikke i tilstrekkelig grad støtter de som trenger det mest.
Resultatene viser at tannhelsen svekkes med alderen, mens bruken av tannhelsetjenester øker. Resultatene viser også at menn har bedre tannhelse enn kvinner. Kvinner besøker imidlertid tannlegen oftere enn menn. Resultatene viser også at stønadsmottakere og personer med lav utdanning og inntekt har dårligere tannhelse og oppsøker tannlegen sjeldnere enn resten av befolkningen.
Videre viser resultatene at det er sosioøkonomiske forskjeller i tannpleiekostnader i Sverige. Gjennomsnittlige behandlingskostnader er høyest blant personer med lav utdanning og stønadsmottakere. Totalt sett hadde rundt 17 prosent behandlingskostnader over grensen på 3000 SEK. Femten prosent hadde behandlingskostnader mellom SEK 3 000 og SEK 15 000 (50 prosent refusjon), mens 2 prosent hadde kostnader over SEK 15 000 (85 prosent refusjon). Andelen personer med høye kostnader er høyest blant stønadsmottakere og de med lav utdanning og inntekt.
En sammenligning av resultatene mellom Sverige og Norge viser at de to landenes behov for tannhelsetjenester er ganske like. I begge land er den vanligste årsaken til at man ikke går til tannlegen knyttet til økonomi. En sammenligning av tannhelsen i de to landene viser få ulikheter etter kjønn, alder og ulike sosioøkonomiske faktorer, og dette er også tilfellet for bruk av tannhelsetjenester.
