Januar 1996. Mens Frankrike kommer ut av nesten en måneds streik mot en foreslått pensjonsreform, stiller Lucien Attoun spørsmålstegn ved forestillingen om offentlig tjeneste i kulturen, og mer presist i teateret. Utgangspunktet for debatten, erklæringen fra Jean Vilar, skaperen av Avignon-festivalen og TNP (Théâtre National Populaire): «TNP er derfor først og fremst en offentlig tjeneste. Akkurat som gass, vann og elektrisitet”.
Denne definisjonen fra 1953 oppsummerer godt viktigheten av at det eksisterer et subsidiert teater i en tid da det alltid er fristende for offentlige myndigheter å neglisjere kulturen i møte med arbeidsledighet og sosiale problemer. Forestillingen om offentlig tjeneste knyttet til kultur er ikke ny: allerede under Perikles praktiserte Athen retten til direkte subsidiering av mindre heldige tilskuere for å hjelpe dem med å delta på show, hvis ansvar var overlatt til en chorego.
Med bar stemme
Ikke forveksle kultur og underholdning
Debatten dreier seg for det første om forestillingene om underholdning og kultur. Den første om allmenne interesser, den andre til offentlig tjeneste. Underholdning, spesielt TV, utøver enorm makt over det franske samfunnet. Som et resultat har publikum endret seg og blir nå “trent” av TV.
Offentlig tjeneste eller offentlig tjenesteforpliktelse?
For Roger Planchon (direktør, direktør for TNP i Villeurbanne) har ingen politikere noen kulturell ambisjon for landet. Folkevalgte ignorerer problemene med å organisere kultur.
Jacques Rigaud (tidligere stabssjef for kulturministeren og direktør for RTL) nyanse: “Staten kan ikke lenger være, som på 1960-tallet, den absolutte herre.” Han presiserer at ordet «tjeneste» har en betydning i offentlig rett, og at det i kulturen fortjener å være godt definert. For ham kan offentlig tjeneste også ytes av privat sektor. Han mener ordet «vergemål» bør forbys til fordel for uttrykket «offentlige tjenesteforpliktelser», med objektive vurderingskriterier. Derav spørsmålet fra Christian Schiaretti (direktør, direktør for La Comédie de Reims): “hvordan bedømmer vi hva som gjøres i subsidierte teatre?”
Jacques Baillon (dramatiker og teatersjef) lurer på fraværet av nasjonalteatre i provinsene. Han tar til orde for en ny gjennomgang av begrepet offentlig tjeneste med spesifikasjoner og behovet for å skille allmenn interesse og offentlig tjeneste, samtidig som han presiserer at offentlig tjeneste ikke må ignorere nytelse og begjær. Skapelsen må ifølge ham vurderes bedre.
Tid for debatt
Penger, krigens sener
De unge regissørene ved National Drama Centers sliter med å finne stafetter og få inn et nytt publikum. Riksteatrenes direktører har ledelsesvansker. Det er behov for at Kulturdepartementet støtter enkelte banklån.
Ifølge Jacques Rigaud er finansieringssystemet for underlagt økonomiens luner og budsjettmessige kriser. Økonomiadministrasjonen er svært på vakt mot kulturutgifter. Det Jack Lang gjorde bekreftet administrasjonens idé om at det var noe faraonisk, noe mistenkelig i disse utgiftene.
For Roger Planchon er all underholdning, også den laveste, veldig dyr, og det er forbrukerne som betaler, skattebetalerne. Rettferdiggjør alltid kulturstøtte…
Alle vil ha regelen om en vanlig treårskontrakt, som det ikke ville bli satt spørsmålstegn ved. Vi må tenke på at folk betalt av staten for å drive med teater må kunne gjennomføre prosjektene sine.
Teater produserer ideer
Faktum gjenstår, som Stéphane Braunschweig (regissør, Centre Dramatique National d’Orléans) påpeker, at i teatret er det en tanke, uten at den er lukket, ferdig. Teater produserer ideer. Den teatralske gesten har endret seg siden etterkrigsårene. Før visste vi hva vi sa og hvem vi snakket med. I dag er teater rettet mot enkeltmennesker. En viss legitimitet gikk tapt i talene.
- Av Lucien Attoun. Samarbeid: Frédérique Arbouet
- Regissør: Véronique Lamendour
- Mégaphonie – Teater, offentlig tjeneste (første sending: 23.01.1996)
- Med Jacques Rigaud (senior fransk embetsmann og administrator, forfatter av “L’Exception culturelle”), Jacques Baillon (direktør for teater og forestillinger i Kulturdepartementet), Roger Planchon (direktør, direktør for TNP i Villeurbanne), Christian Schiaretti (regissør, direktør for La Comédie de Reims), Stéphane Braunschweig (regissør, National Drama Center of Orléans)
- Arkiv Ina-Radio Frankrike
Tid for debatt
