Se for deg en atomapokalypse, tredje verdenskrig, en moderne form for pest, et meteorittangrep, et kraftig jordskjelv, værkatastrofer – dårlige scenarier for verdens fremtid, som kan skje på et tidspunkt. Har du noen gang lurt på hva som ville skje med oss - mennesker og natur, planter, dyr. Hvordan vil verden begynne sin nye begynnelse? Hvem vil åpne et nytt kapittel i menneskehetens historie? Vi har ingen måte å vite svarene på disse spørsmålene på, men vi kan forberede oss på den eventuelle utryddelsen av alle arter på jordens overflate ved å strebe i dag mot morgendagen.
Det globale frøhvelvet i Norge er et svar på det internasjonale samfunnets oppfordring om å gi best mulig garanti for sikkerheten til globalt avlingsmangfold, og ideen om et slikt anlegg går tilbake til 1980-tallet. Det er imidlertid først med ikrafttredelsen av den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og et vedtatt internasjonalt juridisk rammeverk for bevaring av og tilgang til avlingsmangfold at hvelvet har blitt en praktisk mulighet.
Helt i nord, hvor permafrosten hersker, 1300 km utenfor polarsirkelen, ligger verdens største sikre frøforekomst, åpnet av den norske regjeringen i 2008. Banken er fullt statlig finansiert norsk, med betydelig driftsansvar overlatt til departementet for Landbruk og mat. Han koordinerer det daglige arbeidet til Norsk senter for genetiske ressurser og World Trust for Crop Diversity.
Hvelvet er hugget inn i fjellsiden ved tettstedet Longyearbyen på Svalbard. Svalbard er en øygruppe nesten tusen kilometer nord for fastlands-Norge. Fjernt etter alle standarder, er Svalbard lufthavn det nordligste punktet i verden som betjenes av rutefly – vanligvis en om dagen. I nesten fire måneder av året er øyene innhyllet i totalt mørke. Permafrosten og tykke bergarter sørger for at prøvene forblir intakte selv uten strøm. Her sendes frø fra hele verden for trygg, sikker, langsiktig lagring i kalde, tørre isberg-hvelv.
Bygget er designet for en tilnærmet uendelig levetid. Ved å bygge hvelvet 130 meter inn i stupet og 130 meter over havet, er anlegget trygt beskyttet mot ytre farer og effekter av klimaendringer. For å gå inn i safen går man gjennom fem dører låst med kode. Lagringstemperaturen er -18 C, noe som anses som optimalt for å lagre frø i tusenvis av år.
Frøene fraktes til hvelvet, pakket i bokser som hver inneholder maksimalt 400 typer frø. Boksene forsegles ved at genbanken deponerer frøene, og frøprøven består vanligvis av ca 500 frø forseglet i en lufttett foliepose. De forseglede kassene er stablet på høye hyller i safen. Depotet har kapasitet til å lagre 4,5 millioner forskjellige frøtyper og kan derfor inneholde duplikater av alle unike frøtyper som for tiden eksisterer i de mange genbankene rundt om i verden og vil kunne romme nye frøtyper samlet inn i fremtiden. Til dags dato har depotet 93 registrerte søkere og 1 194 944 typer frø.
I 2014 var Bulgaria det femte europeiske landet som sendte frø til Verdensbanken i Norge. Forsendelsen inneholder frø av hvete, bygg, mais, belgfrukter, linser m.m.
