Bank of England i London, Storbritannia, 23. mars 2023.
Foto: EPA/BGNES
Aksjer i den europeiske banksektoren falt i dag da volatiliteten som overveldet det globale banksystemet denne måneden, fikk investorer til å tilpasse seg tøffere økonomiske forhold fremover. Samtidig satte en rekke sentralbanker rundt om i verden opp renten, noe som gjorde utlån til husholdninger og bedrifter dyrere, skriver Reuters.
Bank of Britain annonserte i dag en ny renteøkning
Storbritannias sentralbank – «Bank of England» har hevet sine styringsrenter med 25 basispunkter (0,25 prosentpoeng) i et forsøk på å redusere inflasjonen i landet til nivåmålet på 2 %, samtidig som den opprettholder økonomisk vekst og arbeid. Dette kunngjorde den britiske institusjonen i en uttalelse skrevet på sin offisielle side etter et møte der 7 av medlemmene i bankens pengepolitiske komité talte for en renteøkning på 25 basispunkter, og to andre stemte for å opprettholde oppnådd interessenivå.
Dermed nådde de britiske hovedrentene et nivå på 4,25 %, det høyeste siden 2008.
Offisielle data i går viste at britiske forbrukerpriser steg mer enn forventet i februar, og steg 10,4 % i samme måned i 2021.
Den sveitsiske sentralbanken hevet sine styringsrenter med 50 basispunkter og advarte om mulige ytterligere økninger
Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) strammet inn pengepolitikken ytterligere ved å heve renten med 50 basispunkter (0,5 prosentpoeng), og brakte bankens styringsrente til 1,5 % for å motvirke et nytt økende inflasjonspress.
Muligheten for ytterligere renteøkninger kan ikke utelukkes, og dermed sikre prisstabilitet på mellomlang sikt, meldte banken på sin offisielle nettside etter dagens pengepolitiske møte.
For å sikre tilstrekkelige monetære forhold, er banken fortsatt klar til å intervenere, om nødvendig, på valutamarkedet.
Endringen i sveitsiske prime-renter trer i kraft fra i morgen, 24. mars. Folioinnskudd fra banker som holdes i den sveitsiske nasjonalbanken vil ha en rente på 1,5 % opp til en viss terskel.
Innskudd over denne terskelen aktiveres med en rente på 1 %, derfor – alltid med en rabatt på 0,5 prosentpoeng til sentralbankens hovedrente.
Den siste uken har vært preget av hendelser rundt den slitende lokale banken Credit Suisse. Tiltakene som ble kunngjort i helgen av den føderale regjeringen, Federal Financial Markets Authority (FINMA) og landets sentralbank har bidratt til å motvirke krisen takket være en fusjonsavtale. Den sveitsiske nasjonalbanken ga betydelig likviditetsstøtte i sveitsiske franc og utenlandsk valuta.
Den sveitsiske nasjonalbankens (SNB) guvernør Thomas Jordan sa i dag at de neste to ukene vil være avgjørende for å sikre suksessen til Credit Suisses redningsaksjon. Sveitsiske myndigheter oppfordret bankene til å slå seg sammen og ga økonomiske garantier verdt opptil 260 milliarder sveitsiske franc (280 milliarder dollar) for å fullføre overtakelsen.
Norges sentralbank hevet også referanserenten i dag
Norges sentralbank (Norges Bank) hevet sin referanserente med 25 basispunkter (0,25 prosentpoeng) til 3 % for å kontrollere inflasjonen. Banken vil sannsynligvis heve renten igjen i mai, og forventer at de vil nå 3,5 % innen sommeren, rapporterte Reuters, som siterer en skriftlig uttalelse fra Norges sentralbank etter møtet i pengepolitikken i dag.
– Det er betydelig usikkerhet om den fremtidige økonomiske utviklingen, men dersom den oppfyller våre nåværende forventninger, vil styringsrenten heves ytterligere i mai, sier sentralbanksjef Ida Volden Bahe i en pressemelding.
“En høyere rente er nødvendig for å begrense inflasjonen,” la sentralbankekspertene til.
Den amerikanske sentralbanken hevet styringsrenten i går. med 0,25 prosentpoeng, men uttrykte også forsiktighet i møte med bankkrisen, noe som indikerer at det er mulig å stoppe den nye økningen i kostnadene for lån, etter kollapsen av to amerikanske banker – “Silicon Valley Bank (Silicon Valley Bank) og Signature Bank reiste tidligere denne måneden bekymring for problemer som sprer seg over hele banksystemet.
UFR-formann Jerome Powell sa at spenninger i banksektoren kan utløse en kredittklemme med «betydelige» konsekvenser for den avtagende amerikanske økonomien.
Generelt ser verdens sentralbanker på konsekvensene av kollapsen av den amerikanske «Silicon Valley Bank» (Silicon Valley Bank) og «Signature Bank» og nødredningen til «Credit Suisse».
Forrige uke hevet den europeiske sentralbanken (ECB) sine styringsrenter med 50 basispunkter (0,5 prosentpoeng).
Dermed trådte de nye hovedrentene i kraft i går. Hovedrefinansieringsrenten – renten som kommersielle banker kan låne midler til fra ECB for en periode på én uke – har steget til 3,50 %. Renten på innskuddsfasiliteten (som bankene mottar for å sette inn midler over natten hos ECB) blir 3 %, og renten på den marginale kredittfasiliteten (som bankene betaler når de låner midler over natten fra ECB med sikkerhet) nådde. 3,75 %. prosent.
ECB-president Christine Lagarde sa etter at renteøkningen ble kunngjort at banken overvåker spenningene i bankmarkedet nøye og forblir klar til å reagere om nødvendig for å opprettholde prisstabilitet og finansiell stabilitet i euroområdet.
I mellomtiden har den amerikanske investeringsbanken Citigroup i dag nedgradert ratingen til den europeiske banksektoren, advarer om at det raske tempoet i renteøkningene vil tynge økonomisk aktivitet og långivers inntjening ytterligere.
«Det grunnleggende i den europeiske banksektoren virker sunn, men den pågående tillitskrisen kan begrense bankenes risikoappetitt og redusere kredittstrømmen», advarte Citigroup-strategene.
Den europeiske banksektorindeksen (STOXX Europe 600 Banks Index), som følger de 42 største bankene i EU og Storbritannia, falt 2,2 % klokken 15:45 bulgarsk tid. gang, med de tyske bankgigantene Deutsche Bank og Commerzbank som utslettet henholdsvis 0,9 % og 2,2 % av markedsverdien, og den britiske banken HSBC legger til 2,1 %.
