Et rakettangrep på en konvoi med sivile kjøretøy i den sør-ukrainske byen Zaporozhye drepte 30 mennesker. Kiev og Moskva anklager hverandre
Nesten syv måneder etter starten på angrepet på Ukraina har Russland annektert fire territorier øst i landet. Kreml-leder Vladimir Putin signerte avtalene som forseglet annekteringen av de delvis okkuperte regionene Luhansk, Donetsk, Zaporizhia og Kherson. Annekseringen er ikke internasjonalt anerkjent. Som svar kunngjorde Ukrainas president Volodymyr Zelensky at han ville søke akselerert NATO-medlemskap. I mellomtiden, i byen Zaporozhye i Sør-Ukraina, kom en sivil konvoi av biler under rakettbeskyting. Ifølge ukrainske og russiske kilder døde 30 mennesker. Begge sider anklager hverandre for å ha angrepet konvoien. Og USA tror det er mulig for Moskva å bruke atomvåpen i krigen. Kort om krigens 219. dag.
USA utelukker ikke at Russland bruker atomvåpen
USA mener det er mulig at Russland kan bruke atomvåpen i krigen i Ukraina, men ser foreløpig ingen tegn til et slikt forestående angrep. Nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, Jake Sullivan, sa at det er en «risiko» at Kreml-lederen ville vurdere et slikt angrep, gitt Russlands president Vladimir Putins «atomsabelhugg».
Samtidig understreket Sullivan: “På dette tidspunktet ser vi ingen bevis på forestående bruk av atomvåpen.” USAs president Joe Bidens sjefrådgiver i sikkerhetspolitiske spørsmål la til at USA hadde gitt Russland beskjed om «konsekvensene» av å bruke atomvåpen. Sullivan sa også at amerikanske styrker i Europa er forberedt på alle mulige scenarier. Han viste til økningen i amerikanske tropper i løpet av krigsmånedene i Ukraina.
Utenrikspolitisk rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelensky Mykhailo Podolyak advarte også mot muligheten for å bruke atomvåpen i Ukraina. – Gitt den interne panikken i den russiske føderasjonen og de økende militære nederlagene, øker risikoen for å bruke atomvåpen, sier Podoliak til avisen Bild. Ukrainas avtroppende ambassadør i Tyskland, Andrii Melnyk, ser også en lignende fare her. , Tyskland – i solidaritet med alle vestlige allierte – må endelig handle forebyggende og levere et klart ultimatum til Kreml-tyrannen,” sa han til avisen.
Putin signerte dokumentene om annekteringen av ukrainske territorier
Russlands president Vladimir Putin signerte annekteringsavtalene av de fire ukrainske områdene okkupert av egne tropper. Innbyggere i Kherson, Donetsk, Luhansk og Zaporozhye er russiske statsborgere med umiddelbar virkning – «og for alltid». Han la til at landet hans er klar til å gå tilbake til forhandlingsbordet. De annekterte områdene vil imidlertid ikke bli diskutert med Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelensky har sagt at han nekter å gjenoppta samtalene så lenge Putin har ansvaret for Kreml.
Putin feirer på Røde plass
Etter annekteringen feiret Putin sine handlinger i strid med folkeretten på Moskvas røde plass. Putin oppfordret tusenvis av mennesker, noen viftende med russiske flagg, til å rope «hurra» – «for å høre stemmen til Den røde plass på tusenvis av kilometer unna». Angående de annekterte ukrainske områdene Luhansk, Donetsk, Zaporizhia og Kherson sa Putin også: “Russland åpner ikke bare dørene sine, men også hjertet. Velkommen hjem!”. Sammen med de fire okkupasjonslederne i de berørte områdene sang han den russiske nasjonalsangen.
EU: Vi anerkjenner ikke ulovlige annekteringer
EU-ledere har avvist Russlands annektering som ulovlig. I en uttalelse sa de: “Disse avgjørelsene er ugyldige og kan ikke ha noen rettsvirkning.” Russland setter global sikkerhet i fare, sier EU. Tysklands president Frank-Walter Steinmeier fordømte også de falske folkeavstemningene og annekteringen.
Stoltenberg ser svakhet i trusler fra Russland
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kaller russiske annekteringer «ulovlige». “NATO-allierte anerkjenner ikke noen av disse territoriene som en del av Russland og vil ikke gjøre det i fremtiden,” sa nordmannen, og kalte nylige trusler og delvis mobilisering av russiske tropper et tegn på svakhet. “Ingen av dette viser styrke. Det viser svakhet,” sa han.
Stoltenberg understreket at dette var en innrømmelse av at krigen ikke gikk som planlagt og at Putin fullstendig hadde mislyktes i sine strategiske mål. Fredag ettermiddag økte Putin frykten for et atomangrep fra Russland. Fra nå av, sa han, vil Russland vurdere militære angrep i annekterte territorier som angrep på sitt eget territorium. Han gjentok trusselen om å svare “på alle tilgjengelige måter”.
USA kunngjør nye sanksjoner mot Russland
USA har innført nye sanksjoner mot Russland. Straffetiltakene retter seg også mot andre russiske myndighetspersoner, deres familiemedlemmer og militæret. Listen inkluderer hundrevis av mennesker og også selskaper. President Joe Biden sa: “USA fordømmer dagens uredelige forsøk fra Russland på å annektere suverent ukrainsk territorium.”
Ukraina krever fremskyndet NATO-medlemskap
Angående søknaden om fremskyndet NATO-medlemskap Zelensky sa: “Faktisk har vi allerede tatt veien til NATO. I dag søker Ukraina også om medlemskap de jure.» NATOs generalsekretær Stoltenberg understreket alliansens åpne dør-politikk etter Ukrainas søknad om medlemskap. «Vi Vi har gjentatte ganger sagt at døren til NATO forblir åpen,» sa nordmannen. en forutsetning for NATO-medlemskap er at kandidatlandet ikke er involvert i internasjonale konflikter og tvister om grensedragning Ukraina ble invadert av Russland 24. februar og har forsvart seg i en angrepskrig siden den gang.
Den finske grensen er stengt for russiske turister. Norge er bekymret
Finland stengte grensen for russiske turister fredag kveld. Som opptak fra TV-kanalen Yle viser, krysset syv biler og en mann på sykkel grensen ved grenseposten Vaalimaa klokken 00:02. Det var da bommen falt. Dette er et historisk øyeblikk for Finland, som har en komplisert historie med Russland. Norge har varslet at de vil overvåke grensen mot Russland tettere.
30 døde i bombardementet av en konvoi med sivile kjøretøy
Ifølge ukrainske kilder drepte et rakettangrep på en konvoi av sivile kjøretøy i den sør-ukrainske byen Zaporozhye 30 mennesker. Ifølge politiet ble 88 andre personer skadet. Zaporizhia regionale administrasjonsguvernør Oleksandr Starukh beskyldte russiske tropper for angrepet. Informasjon kan ikke verifiseres uavhengig.
Bilder viser et krater og skadde biler. Folk ligger i blodpøler ved siden av biler, andre sitter bak rattet – de døde er improviserte dekket med håndklær. Hjelpere prøver å roe ned en gråtende kvinne, som vist på opptakene. Lederen for den russiske okkupasjonsadministrasjonen i Zaporozhye-regionen, Vladimir Rogov, anklaget ukrainske tropper på sin Telegram-kanal for å skyte mot konvoien.
Eksplosjoner i Østersjøen representerer “eksplosive ladninger på flere hundre kilo hver”
Ifølge danske og svenske eksperter var lekkasjene fra Nord Stream-gassrørledningene forårsaket av undervannseksplosjoner med «sannsynligvis en eksplosiv ladning på flere hundre kilo». Dette varslet de to skandinaviske landene innenfor rammen av FNs sikkerhetsråd før en ekstraordinær debatt.
EU blir enige om overskuddsskatt på grunn av høye energipriser
Gitt de høye energiprisene EU-landene har blitt enige om europeiske hastetiltak for å spare strøm og for bistandsmidler. Ministrene ble enige om at energiselskaper i fremtiden må overlate deler av overskuddet fra krisen til staten, som annonsert av det tsjekkiske formannskapet i EU-rådet. Disse pengene skal brukes til å avlaste forbrukerne. Avtalen er ennå ikke offisielt bekreftet.