Veien fra Bulgaria og Romania til Schengen er som å bli forhekset av en ond heks – et svakt lys dukket nettopp opp, og vi løper mot det og… opss, noen heller en gryte med vann på oss som koker. Vi skulle oppfylle de tekniske kriteriene og måtte bare oppfylle «én» politisk betingelse, men i dag viser det seg at vi er gisler for det utenlandske koteriets interne kamper.

I helgen trakk den nederlandske regjeringen seg. Dens statsminister og “fiende nr. 1” av vår tiltredelse til Schengen – Mark Rutte, derimot

forblir ved makten som midlertidig statsminister

frem til høstens valg.

Nederlands firepartikoalisjonsregjering har kollapset midt i bitre stridigheter om migrasjonspolitikk.

Ruttes Folkeparti for frihet og demokrati og Kristelig Folkeparti har presset på for tøffere tiltak for å dempe migrantstrømmen, men

møtte hardnakket motstand

sentrum-venstrepartiet D66 og Kristelig Forbund.

Ruttes og Kristelig Folkepartis forslag la opp til innvilgelse av to typer asyl: midlertidig – for mennesker som flykter fra konflikt, og alltid – for mennesker som flykter fra forfølgelse.

Rutte planla også å begrense antallet familiemedlemmer som søker asyl i Nederland. Men den minste koalisjonspartneren – Kristelig Forbund – gikk sterkt imot ideen.

Og to andre «påstander» fra Rutte ble ikke godt mottatt av hans koalisjonspartnere. For det første – å begrense tilgangen til barn av flyktninger fra kriger som allerede er i landet, og for det andre –

innføring av en toårig “prøveperiode”,

før de separerte familiene ble gjenforent på nederlandsk jord.

Bulgaria og Romania gjorde en enorm diplomatisk innsats etter å ha blitt avvist på Det europeiske råd i desember 2022. Ambisjonen var å overvinne det nederlandske vetoet og gå inn i Schengen i oktober.

Den politiske omveltningen i Haag vil imidlertid mest sannsynlig forsinke denne planen. Eller det vil mislykkes hvis

situasjonen i Nederland er blitt foreldet.

Der holdes valg i november, og frem til da er Rutte som nevnt midlertidig statsminister. Han er neppe opptatt med annet enn valgkampen og å vinne sin femte periode. Dette bør selvfølgelig ikke få oss til å sove, fordi temaet migrasjon vil bli mer og mer smertefullt, og Bulgaria forblir en ytre grense for EU. Med andre ord –

Nederlandske bebreidelser vil forbli,

at vi ikke gjør en god jobb med å stoppe illegale migranter.

Mark Rutte er en av Europas mest erfarne politikere. Blant de nåværende lederne er det bare den ungarske statsministeren Viktor Orbán som har deltatt i flere europeiske råd i Brussel enn ham.

Et av Ruttes mest fremtredende kallenavn er “Mr. Teflon” (eller “Teflon Mark”) på grunn av hans merkelige evner

komme uskadd ut av alle slags skandaler.

Lokale medier har beskrevet ham som en mann som avverger all risiko like lett som et teflonbelegg avviser vann og ‘lar’ det flyte fritt hvor det vil. Han har ledet landet siden 2010 og har “møtt” mange kriser, inkludert pandemien, som han overvant uten særlig dramatikk.

Men i dag

teflon er ganske oppskrapet.

Både på grunn av bølgene av migranter som stadig kommer, og på grunn av partiene som kategorisk ikke ønsker en herding av standpunktet til temaet.

I følge regjeringens statistikk økte asylsøknadene i Nederland med en tredjedel i fjor til mer enn 46 000 og forventes å overstige 70 000 innen utgangen av dette året. forlate toppverdiene av “flyktningboomen” i fortiden i 2015.

Disse omstendighetene er absolutt ikke til fordel for Bulgaria og Romania. Da han avviste oss i desember i fjor, ba Rutte Bulgaria om å sette en stopper for overvåkingsmekanismen til Schengen informasjonssystem og få en ny vurdering under samarbeids- og verifikasjonsmekanismen. Nå er disse betingelsene oppfylt, men…

utenrikspolitiske forhold har endret seg.

Offisielt har de to landene for lengst oppfylt vilkårene for opptak til Schengen-området, som inkluderer 23 av de 27 EU-landene, pluss Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.

Bulgaria hadde en del mangler når det gjelder grensesikkerhet, den mest synlige var det ødelagte grensegjerdet på steder og de støyende jettegrytene. Men nå er det engasjement og økonomisk støtte fra Brussel til CCTV-systemer og andre anlegg, slik at bebreidelsen faller bort.

Det bulgarske «svaret» var at Rutte avviste oss ikke av objektive grunner, men på grunn av noen av sine egne populistiske og innenrikspolitiske hensyn. Enda mer da

han ba om å endre reglene bare for Bulgaria og Romania.

Og først etter at EU-kommisjonen og EU-parlamentet har sagt «Ja» til oss!

I slutten av forrige måned snakket statsminister Nikolay Denkov på telefon med Mark Rutte, og president Rumen Radev diskuterte temaet med Østerrikes kansler Karl Nehammer i Wien.

Denkov fremhevet vårt lands innsats for å bevise konkrete resultater gjennom lovendringer og statuere et eksempel

vedtakelsen av en etterforskningsmekanisme for riksadvokaten

av uavhengige dommere.

Han presenterte også de neste trinnene for å endre situasjonen gjennom antikorrupsjonslovgivning og valget av et nytt overordnet råd for rettsvesenet, som bør finne sted innen seks måneder, samt det felles pilotprosjektet med EU-kommisjonen for forebygging av ulovlig migrasjon.

Statsministeren og presidenten

mottatt positive signaler.

Samtidig har det kommet informasjon fra Brussel om at de europeiske institusjonene allerede forbereder Bulgaria og Romanias opptak til Schengen allerede i år, og deres inntreden i området for fri bevegelse på dette stadiet kan anses som sikkert.

Faktisk vil det snart vise seg om europeisk politikk er sterkere enn intern krangling, for ellers vil den eneste forklaringen være at overnaturlige krefter er i sving når vi blir med.