Denne artikkelen er over fem år gammel.
Publisert
Oppdater
Frihandelsavtalen den inngikk med EU kan inspirere til fremtidige forhold mellom Europa og Storbritannia. Dersom Norge ikke er et av medlemslandene, er det særlig på grunn av landbrukssektorens særtrekk. Forklaringer i dette utdraget fra magasinet “Avenue de l’Europe”.
Det kan tjene som en modell for fremtidige forhold mellom EU og Storbritannia etter Brexit. Frihandelsavtalen som knytter dem til Europa tilfredsstiller de fleste nordmenn. De nektet å gå inn i unionen, og Norge kunne uansett ikke anvende CAP (felles landbrukspolitikk). De tøffe klimatiske forholdene – flere måneder med natt, polarkulde og snø – tvinger bøndene til en veldig kort produksjonsperiode. Dette er hva en av dem forklarer i dette utdraget fra magasinet “Avenue de l’Europe”.
Statsstøttet landbruk
Poteter, gulrøtter, agurker… cirka seksti kilometer sør for Oslo produserer Jens Edward Kase kvalitetsgrønnsaker. Men han vet at han bare kan selge dem i Norge. «Det ville by på enorme problemer for oss å være i EU, forklarer han. Vår produksjon er 50 % til 60 % dyrere enn i EU. Norske gulrøtter koster til og med dobbelt så mye som i Danmark. Så hver bonde mottar subsidier. Regjeringen støtter landbruk over hele landet.»
Norsk landbruk overlever kun takket være denne bistanden og høye avgifter på import. Landet har fått til at sektoren er ekskludert (sammen med fiske) fra frihandelsavtalen med Europa.
Utdrag fra «Norway: a model to follow?», en rapport som skal sees i «Avenue de l’Europe» 12. september 2018.
