Det første å merke seg er det NATO Og Den Europeiske Union er to helt forskjellige organisasjoner, med ulike mål og historie, og prosessen med å skaffe medlemskap er fundamentalt forskjellig – dvs. det kan ikke være en «tilslutningstraktat til EU og NATO». Oppdag forholdet mellom de to organisasjonene HER.

Medlemslandene i de to organisasjonene overlapper ikke hverandre. For eksempel er Østerrike, Kypros, Irland og Malta en del av EU, men ikke NATO. Mens europeiske land, Island og Norge er en del av NATO, men ikke EU.

Medlemsprosessen til den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) er detaljert på sin offisielle nettside og begynner med en invitasjon fra de allierte og intervjuer med gjestene. Formelle intensjonsavtaler til NATO følger, sammen med frister for å fullføre reformene som kreves for tilslutning til avtalen. NATO utarbeider deretter tiltredelsesprotokoller, som må ratifiseres av alle medlemsland. NATOs generalsekretær inviterer deretter landet til å bli med Den nordatlantiske traktaten (også kjent som Washington-traktaten), som gjøres i henhold til landets nasjonale prosedyre. Medlemskap er offisielt når landet sender inn søknaden om medlemskap til det amerikanske utenriksdepartementet, som er depositar for traktaten.

Forholdet mellom NATO og Ukraina er tydelig beskrevet i siden av pakten. På Alliansens toppmøte i Bucuresti i 2008, som svar på Kievs søknad om medlemskap, kunngjorde landene at Ukraina ville bli medlem av NATO. Fra 2010 til 2014 fulgte Kiev en alliansepolitikk, som ble avsluttet som svar på russisk aggresjon. I 2019 ble det strategiske målet om NATO-medlemskap nedfelt i den ukrainske grunnloven.

På sitt toppmøte i Vilnius i 2023 bekrefter NATO-landene sin forpliktelse til at Ukraina skal bli medlem av avtalen. Men det er ingen klare og presise frister for dette.

Ukraina har status som kandidatland for EU-medlemskap. Det er ingen “traktat om tiltredelse av Ukraina til EU”. Det er en assosiasjonsavtale mellom EU og Ukraina, hvis mål er å utdype samarbeidet mellom de to landene på ulike områder (detaljer HER).

Denne avtalen (vedlegg XVI-D i kapittel 6) fastslår at «utenlandske borgere og personer har ikke rett til å erverve eiendomsrett til jordbruksareal. Utenlandske statsborgere og statsløse har ikke rett til å erverve grunn som er statlig eller kommunal eiendom. gratis, eller for å privatisere landet som allerede er gitt dem.

Utenlandske juridiske personer kan kun erverve eiendomsrett til ikke-landbruksarealer som ligger på territoriet til befolkede områder når de anskaffer eiendom innenfor rammen av økonomisk aktivitet utført i Ukraina, og utenfor de befolkede områdene – når de kjøper fast eiendom”.

«Statlige foretak og byråer der staten eier mer enn 25 % har ikke rett til å delta i privatiseringen av ukrainske foretak», heter det også i dokumentet, som trer i kraft 1. september 2017.

Nøyaktig avslaget (arkivert avgjørelse fra Ministerrådet i Ukraina – NB) Viktor Janukovitsjs beslutning om å bli president i Ukraina i slutten av 2013 for å signere assosiasjonsavtalen med EU ga fart til protestene, som senere fikk navnet Euromaidan.

Den 22. februar 2014 planla Verkhovna Rada tidlige valg for Ukrainas president 25. mai 2014 på grunn av “selvoppsigelse av Viktor Janukovitsj fra utøvelsen av hans konstitusjonelle fullmakter.” Janukovitsj selv flyktet til Russland rundt denne tiden.

Assosiasjonsavtalen mellom EU og Ukraina ble endelig undertegnet 27. juni 2014 i Brussel av den nye ukrainske presidenten Petro Poroshenko.

Konklusjon