NATO står overfor valget av en ny generalsekretær i en tid da Europa er midt i krigen. Nåværende sekretær Jens Stoltenberg har ledet organisasjonen jevnlig, men hans periode går ut i september.

Den europeiske publikasjonen Politico analyserer hvem hans erstatter kan være.

Et av de mest diskuterte (og mest sannsynlige) alternativene er at Stoltenberg fortsetter å lede NATO. Den tidligere norske statsministeren tok styringen av NATO i 2014. Før krigen startet i Ukraina ble han godkjent for stillingen som sentralbanksjef i Norge og ventet å lede institusjonen etter endt mandat i september 2022.

Men med starten av den russiske militærinvasjonen, stemte NATO-medlemmene for å forlenge hans periode med ytterligere ett år – til september 2023.

Alliansen begynte tidlig å diskutere alternativer for stillingen, ettersom beslutningen må tas enstemmig fra alle de 30 landene, minner Politico også. Og spørsmål rundt kandidaten er ikke uvanlig – fra Øst- eller Vest-Europa, er det på tide at en kvinne leder organisasjonen? Og alt dette i sammenheng med spørsmålet om hva vi skal gjøre med Ukraina.

En erfaren diplomat

Ifølge Politicos kilder er det stor sannsynlighet for at Stoltenbergs periode blir forlenget igjen, selv om det bare er kort. I tillegg kommenterer organisasjonen at han selv ønsker å fortsette arbeidet. Å forlenge et år er imidlertid en utfordring – 2024 er et valgår i USA så vel som for Europaparlamentet, og allierte vil sannsynligvis også ønske å unngå sammenstøt om NATO-posten.

Hvis Alliansen bestemmer seg for å velge hans erstatter, og igjen en anerkjent og erfaren diplomat, er de sannsynlige navnene den nederlandske statsministeren Mark Rutte, Estlands statsminister Kaja Kalas og den britiske forsvarsministeren Ben Wallace. Den slovakiske presidenten Zuzana Czaputova, EF-presidenten Ursula von der Leyen, samt Litauens statsminister Ingrida Šimonite blir sjelden nevnt, men alltid flagget som et alternativ.

Regionalt mangfold

Stoltenbergs forgjengere er dansker, nederlendere og briter, og NATO lurer på om det ikke er på tide med «regionalt mangfold». Ifølge analytikere var det før krigen i Ukraina turen til en østlig kandidat til å lede NATO – de sannsynlige nominasjonene var Estland eller Litauen. I årevis har de baltiske statene bekymret seg for nærheten til Russland og tror at «deres mann» kan oppmuntre til militære utgifter og forbedre forsvarsevnen.

Det virker logisk at en person som forstår Russland, kjenner dens logikk og vet hvordan man kommuniserer med den skal stå i spissen for NATO, sier Politico-kilder.

Den mest sannsynlige kandidaten er den slovakiske presidenten Zuzana Chaputova, som oppfyller flere betingelser – en erfaren diplomat og en kvinne fra Øst-Europa. Talsmannen hans verken bekreftet eller avkreftet ryktene, og sa at teamet for øyeblikket er fokusert på Chaputovas nåværende jobb.

Den samme beskrivelsen gjelder Estlands statsminister Kaia Kalas, men hun beskrev selv sjansene sine som «ekstremt slanke» for en måned siden.

En annen mulighet er den rumenske presidenten Klaus Ioannis, men han kan bli avvist av Ungarn, som presser på for at en kvinne skal lede NATO.

Vestlig kandidat

Muligheten for at en vestlig kandidat igjen vil overta roret i NATO bør ikke utelukkes. Det er en rekke egnede kandidater, inkludert den britiske forsvarsministeren Ben Wallace, men Frankrike forventes ikke å støtte en øyboer til å lede alliansen.

Nederland er alltid et populært alternativ for lederne av disse institusjonene. Men på den annen side kan kandidaturet til Rutte eller en annen nederlandsk politiker være dødsdømt fra starten, fordi landets representanter har ledet NATO i tre perioder, eller 21 år i løpet av nesten de siste seks tiårene.

En mindre diskutert kandidat er Ursula von der Leyen – hun er en kvinne og kan forene NATO-medlemmer som ikke støtter ideen om en østeuropeisk person ved roret. Spørsmålet er i stor grad om hun selv ville være enig, og som Tysklands forsvarsminister ble hun ikke entydig akseptert. Teamet hennes kommenterer ikke ryktene, og det er mer sannsynlig at Ursula von der Leyen foretrekker en ny periode i spissen for EF fremfor i NATO.

«Vestlige» kandidater som også har en sjanse er kanadiske visestatsminister Chrystia Freeland og utenriksminister Melanie Jolie. Men Canadas kandidater kan bli oversett midt i landets begrensede forsvarsutgifter.

Frem til september kan det komme mange andre uventede navn, kommenterte Politico også, men de fleste byråkilder i kretser står fast: «Jeg satser på Stoltenberg».