Nedgangen i det danske boligmarkedet ble dypere forrige måned, og speilet lignende utvikling i andre skandinaviske naboland, midt i stigende boliglånsrenter og den høyeste inflasjonen på 40 år, melder Bloomberg.

Boligprisene i det skandinaviske landet har falt i sitt raskeste tempo siden 2011, ifølge data fra firmaet Boligsiden. Men i likhet med nabolandet Sverige og Norge, holder de seg godt over pre-pandeminivåene etter to år med økende etterspørsel i en region som har klart seg bedre enn de fleste velstående land.

Leilighetsprisene i Danmark falt 2 % i oktober, den femte månedlige nedgangen på rad, og prisene på eneboliger falt 1,6 %, den fjerde måneden på rad med nedgang, ifølge Boligsidens markedsindeks, som inkluderer data fra eiendomsmeglere. I København har leilighetsprisene falt 11 % fra toppen i mai, mens rekorden for boliger er mer blandet.

«På grunn av høye renter, akselererende inflasjon og økende oppvarmingskostnader, synker etterspørselen etter begge typer boligeiendom betydelig på kort sikt», kommenterer økonom Birgit Daetz. ved Boligsiden, i en pressemelding.

Nordens største långiver, Nordea, sa i forrige måned at de forventer at boligprisene vil falle mer enn 10 % fra rekordhøye i Danmark.

Forrige uke viste data fra Eiendom Norge at boligprisene i Norge falt for andre måned på rad, og slo sentralbankens prognoser. Dette er nok et tegn på at det skandinaviske landets økonomi er i ferd med å kjøles ned.

Prisene falt 0,8 % på månedsbasis i oktober, sammenlignet med en revidert nedgang på 0,9 % i september. Sentralbanken ventet en sesongjustert nedgang på 0,5 %.

Norges Bank bremset rentehevingen forrige uke med 25 basispunkter til 2,5 prosent. Sentralbanken sa at pengepolitikken «begynner å få en innstrammende effekt på økonomien», og president Ida Volden Bakke pekte på tegn til avkjøling i boligmarkedet, selv om arbeidsmarkedet fortsatt er stramt.

– Utviklingen har vært dårligere enn våre og Norges Banks forventninger, og de nåværende utsiktene tilsier at vi kanskje ikke har sett alt, sa DNB-økonom Odmund Berg i et notat til kundene.

I Sverige forventer en av landets største boliglångivere, Handelsbanken, at boligprisene vil falle 19 % fra toppen, med tidligere prognoser for et fall på 15 %.

“Vi tror boligprisene så langt har falt med omtrent halvparten av den forventede nedgangen og vil ikke stabilisere seg før våren 2023 når inflasjonen avtar,” bemerket banken. «Deretter forventer vi en svært beskjeden prisvekst, og med rentenivået på høyere nivåer, er det ingen motvind for boligprisene i overskuelig fremtid.» , legger hun til.

Det er også problemer i landets kommersielle eiendomsmarked, med utlåner som forutsier at eiendomsselskaper kan ty til nødsalg og utstede nye aksjer midt i økende ledighetsrisiko og prognoser om et 15 % fall i eiendomsvurderinger.

I følge Handelsbanken-økonom Kristina Niemann kan store svenske bedriftseiere bli tvunget til å selge seg ut av eiendommene sine i «worst case scenario».

Katalysatoren for et slikt scenario vil være den forestående “deadline wall” i bransjen. Mens de fleste selskaper bør kunne skaffe finansiering gjennom obligasjonsmarkeder eller banker, kommer en tredjedel av forfallende obligasjoner fra selskaper som kanskje må selge eiendeler for å refinansiere. Banken ser 120 milliarder kroner (11,1 milliarder dollar) av obligasjoner som forfaller i hvert av de neste tre årene.

Utviklingen i sektoren minner om en lignende krise på 1990-tallet i Sverige, da et boligmarkedskrakk bølget gjennom det skandinaviske landets finanssystem. Men økonomer i Handelsbanken ser ingen alvorlig risiko for bredere implikasjoner av den nåværende finansieringskrisen.

“På et grunnleggende nivå ser vi ingenting å bekymre seg for for næringslivet, noe som betyr at vi ikke forventer at næringseiendomssektoren vil bli en årsak til økonomisk avsporing,” bemerket forfatterne av rapporten.