Duoen deres ble født etter at Maya Neshkova nektet å være solist i en studentgruppe. De beholder ikke de originale Riton-mikrofonene – de ble stjålet

“Hun tok det første skrittet, jeg var så beskjeden, veldig svak, at vinden blåser meg, og blåser meg på det andre fortauet. Og smiler fortsatt,” spøker Zdravko, den sterke halvdelen av “Riton”-duoen.

Sannheten er at ting skjer av seg selv. De møtte Katya i sitt første år på konservatoriet, hvor det var 20 sangere og 20 instrumentalister. “Vi tok en dusj. Så snart du kommer inn i klassen, ser du raskt hvem dine sjelevenner er. Vi var tre venner, vi to og Vanya, som imidlertid ikke fortsatte som sanger, i mange år var hun lydsjefen i BNT, sier Katya. De tre var uatskillelige. Hver dag hadde de et ritual, først sendte de Vanya til huset hennes i “Mladost”, så fulgte Zdravko Katya til sentralstasjonen, hvor hun bodde, og kom til slutt tilbake til Studentski Grad, på den tiden var ikke lommepenger nok for transport. Mellom timene gikk de alltid på restauranten rett overfor vinterhagen. Og på en eller annen måte, umerkelig, blusset kjærligheten mellom Zdravko og Katya opp.

Grunnen til at de ble duett på scenen var komponist Lyuben Tsvetkov. Han var leder for studentgruppen «Tonus». Zdravko var solist der sammen med Maya Neshkova, men hun nektet, og en sanger måtte snarest finnes. “Jeg kom til huset hennes med forbindelser, jeg var Zdravkos kjæreste,” ler Katya. Og litt senere tilbød Lyuben Tsvetkov dem å gjøre en duett, etter en stund ga de også ut en liten plate med sangene hans. Begge er overbevist om at dette er den personen som har hjulpet dem mest gjennom årene.

Toncho Rusev ga dem også en god start. På den tiden hørte de store komponistene på hvilke talenter det fantes på konservatoriet. Jeg har prøvd dem som har potensial. Så en dag drar Katya og Zdravko til Toncho Rusev for en audition. Den dag i dag husker de hvor engstelig de sto foran ham. Katya satte seg ved pianoet og sang. Han fortalte dem at de var fantastiske og de kunne ikke tro det han hørte. Han sa at han begynte å jobbe med dem, og la til at de ville ha en personlig arrangør – Ivan Kutikov. «Da vi dro og sto ved trikkeholdeplassen, så vi begge på hverandre i vantro over at han ville jobbe med oss,» husket Zdravko. Kravet var imidlertid å lage en materiell base, og dette inkluderte scenekostymer, noe som ikke var lett på den tiden, fordi det ikke var mange klesbutikker, og å ha eget utstyr. Og deres musikalske karriere begynte under navnet “Studio 2”.

Etter konservatoriet var det et oppdrag som førte duoen til «Balkanturist». En sesong jobbet de på Golden Sands, restaurantene hadde mange overdådige programmer, og de fremmøtte var stort sett utlendinger. 500 til 600 mennesker samlet seg. Polske artister ble også inkludert i forestillingene. Sammen med dem mottok Katya og Zdravko en invitasjon fra Concert Management i Polen, hvor de først gikk for en måneds prøveperiode, hvoretter kontraktene deres ble forlenget to ganger og de ble i et helt år. Opptredenene deres der var bare på engelsk. “Vi besøkte forskjellige byer, reiste med tog og bar hele tiden enorme kofferter. Vi hadde også en liten Yunost-TV, som alltid var med oss,” sier Katya. Siden den gang har de hatt mange gode minner, og sunget på teatre variasjoner med store scener og et stort band Nå ønsker de virkelig å returnere til disse stedene, allerede som turister, for å se hvordan de ser ut i dag, for å huske ungdommens følelser.

Mens de var på turné i Polen, kom Zdravko og Katya kort tilbake til Bulgaria for å gifte seg. “Det hadde ikke skjedd uten moren hans. Vi hadde bodd sammen i fire år nå, og ting gikk stille og lydig. Vi hadde ikke eget hjem i Bulgaria, fordi vi var på reise hele tiden, og da vi kom tilbake , vi Vi bodde hos foreldrene hennes. På et tidspunkt kom de på besøk til oss i Polen og moren hennes sa at hvis vi ville være sammen hjemme hos henne, skulle vi gifte oss.

Vi kom tilbake for å gifte oss, men litt senere fikk vi vår egen leilighet,” sa Zdravko.

Bryllupsfeiringen fant sted i et etablissement som ligger rett overfor dukketeateret, som alle kalte “De dødes hus” fordi det nesten ikke hadde vinduer. Lyuben Tsvetkov ble deres gudfar.

Takket være de gode tilbakemeldingene fra opptredenene deres i Polen, fikk de en invitasjon til å delta i det internasjonale programmet «Melody Druze» i USSR i 1979. Og de gikk på den store scenen. Der er den minste salen de synger i for 5000 tilskuere. Deltakelse i ytterligere to programmer fulgte og oppholdet ble et helt år. “De satte pris på alle de bulgarske artistene der,” forklarer Zdravko. De fikk også en invitasjon til å delta på konsertene til det estiske bandet “Apelsin”, som var veldig populært på den tiden. De ble innlosjert på et fabelaktig hotell i Leningrad, nå St. Petersburg. De får en superluksuriøs leilighet med tre soverom og et digert flygel i stua.

I en måned hadde de to konserter hver ukedag, og tre på lørdager og søndager. En ekstraordinær arbeidsbelastning hendte det at de og musikerne i den estiske gruppen tok en lur i garderobene mellom individuelle forestillinger. Men i ungdomsårene ser det mer ut som et eventyr.

De vender tilbake til Bulgaria med større selvtillit, de elsket dem utenfor uten patronage eller bånd, de har den akkumulerte erfaringen og den materielle basen som Toncho Rusev ba om dem. Han introduserte dem for Kalin Donkov, som skrev de bulgarske tekstene til to utenlandske sanger, som de spilte inn i studio.

Radioen rådet dem til å endre navn til «Studio 2», for på den tiden var det fortsatt en «Studio B»-gruppe og de hørtes nesten likt ut da de annonserte seg selv på lufta. De blir derfor omdøpt til en duo “Rhiton”. De ga ut de to oversatte sangene på en liten plate og dukket opp på konsert foran forhandlere over hele landet. Det var her en stor trekning ble bestilt og karrieren tok fart. Toncho Rusev ser suksessen deres og kaller dem at han har to sanger til dem. «Embrace me» og «Once, but not now», som ble hits, og publikum fortsetter å synge dem den dag i dag.

Takket være Lyuben Tsvetkov, helt i begynnelsen av karrieren, oppdaget de bekvemmeligheten av sinback. En gang i 1978-79 ringte han dem med et frieri. Han var direktør for hovedstadens konsertregi, Georgi Minchev, som studerte dirigering i Belgia, kom til et møte med ham og tilbød ham en idé som ikke hadde vært sett i vårt land til da – sinback – sangere synger live og orkesteret lyder fra The Ribbon. Lyuben Tsvetkov foreslo at duoen “Riton” skulle prøve å jobbe på denne måten, han introduserte dem for Georgi Minchev, og de begynte sine felles konserter.

Katya og Zdravko klarte ikke å beholde sine første mikrofoner, de ble stjålet fra dem. Da demokratiet kom, var det veldig vanskelig å synge med et orkester, det var ingen måte å dekke disse kostnadene. Begge hjelper musikerne sine på jobb i Norge. Og den enorme mengden utstyr de har klart å kjøpe opp gjennom årene er lagret i to garasjer. De ble imidlertid knust og mye av maskinvaren manglet, inkludert etuiet med de to første mikrofonene.

De har fantastiske minner fra besøket i Havana i 1983, hvor de deltok på en musikkfestival i sosialistiske land. De dukket opp med to forestillinger – en populær cubansk sang og “Heart for three doors” til musikk av Zornitsa Popova og tekst av Yordan Yankov. Dette er deres første latinske sang, arrangert av Ivan Kutikov. Da de fikk teksten og notatene, satte de seg ned med den for å tenke på hvor fort den skulle være. Han hadde nettopp kommet tilbake fra Cuba, hvor han var bassist i GUSV-ensemblet, og han var besatt av følelsen av latinmusikk. rytmer. Han foreslo at sangen var i den stilen, og den nådde topp ti. På Havana-festivalen hadde duoen Riton hele publikum på beina og vant en pris.

Ler husker de hvor tilbakelent livet var der. Fra dag én dukket de opp til fastsatt øvingstidspunkt, men det var ingen tegn til de lokale musikerne de skulle opptre sammen med. Etter omtrent en time begynte de å dukke opp én etter én, stille, uten hastverk. Slik gikk alle prøvene frem til selve konserten. Og det beste er at de måtte bli 20 dager til på grunn av flyproblemer.

BESØK

Om noen dager starter duoen «Riton» sin nye turné, der de igjen får følge av et band og en vokalgruppe. Starten vil bli gitt 5. mai I lurpå 10 vil være med Lovech, 11 I Sofia foran Nasjonalhistorisk museum, hvor også Veselin Marinov skal delta. Og konserten er i anledning 50-årsjubileet til museet. Turen fortsetter 14. juni, når Katya og Zdravko skal synge i treningsstudioet “Druzhba” i Haskovopå 5. juli på Sommerteateret Burgas, på 28 i amfiet til Sozopol. På 13. september vil være på Sommerteateret i Veliko Tarnovo, på 20-årene på Sommerteateret Stara Zagora og på 12. oktober i idrettshallen «Orlovets» i Gabrovo.