Nylig kom presseartikler tilbake til kunngjøringen fra gruvekonsernet Norge Mining, om funnet av 70 milliarder tonn fosfat i Norge. Men hva vet vi egentlig om dette innskuddet? Er reservene sertifisert? Er det virkelig fosfat? Er det operativt og salgbart?

Internasjonale medier ser nærmere på Norge Gruvedrift, et anglo-norsk gruveselskap angående et fosfatfunn på norsk territorium. en “artikkel” fra den pan-europeiske støtten Euractiv, datert 29. juni 2023, oppdaterte emnet.

Det skal huskes at denne forekomsten ble omtalt første gang i 2018 av gruveselskapet «på grunnlag av opplysninger gitt av Norges geologiske undersøkelse», minnes Euractiv.

Disse reservene har blitt presentert som de største i verden, med 70 milliarder tonn. Et kolossalt volum, spesielt når vi vet at påviste fosfatreserver i verden nådde 72 milliarder tonn ved utgangen av 2022. Det er som om verden doblet sine påviste fosfatreserver, gjennom et enkelt funn!

Men hva vet vi om denne forekomsten på norsk territorium? Faktasjekking.

En artikkel å lese med forsiktighet

Euractiv-artikkelen kommer med en tittel som gir inntrykk av at EU nettopp har kommet med en uttalelse eller publisert et offisielt kommuniké om den norske forekomsten. Dette er hva vi spontant tenker når vi leser denne tittelen: “EU hilser funn av store fosfatforekomster i Norge velkommen“. Men dette er ikke tilfelle.

Teksten forklarer:

I en uttalelse sendt til Euractiv hilste EU-kommisjonen bekreftelsen på eksistensen av Norges enorme fosforittforekomst velkommen. “Dette funnet er virkelig gode nyheter, som vil bidra til målene for kommisjonens forslag til regulering av kritiske råvarer,” sa en talsperson for EUs ledelse.

Faktisk ble den europeiske talspersonen kontaktet på e-post, og han ga et prinsipielt svar, der han ikke ble våt.

Resten av teksten er en tale av Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, et selskap som hevder denne oppdagelsen; så vel som kjente fakta og andre forvirrede, om ikke falske, fakta, slik som påstanden om at “de viktigste fosforittforekomstene i verden (rundt 50 milliarder tonn) ligger i regionen Vest-Sahara, Marokko. Vi vil huske at det såkalte Vest-Sahara ligger godt til i Marokko, noe som er et godt poeng. For resten utgjør forekomstene i Sahara-provinsene bare mellom 1,6 og 2 % av alle marokkanske fosfatreserver.

Til slutt er denne artikkelen publisert på et tidspunkt da den foreslåtte forordningen om kritiske råvarer for tiden behandles av Europaparlamentet og EUs medlemsland for endelig vedtak. Norge Mining, ganske riktig, ønsker at fosfat skal klassifiseres som et strategisk råstoff, noe som vil gi interessante fordeler for selskapet.

En uoffisiell forekomst spredt over flere metaller

En annen ting å avklare i denne kunngjøringen er at dette annonserte forekomsten på 70 milliarder tonn ikke er offisiell på nettstedet til United States Geological Survey (USGS). Dette betyr at det er et estimat av driftsselskapet og ikke reserver sertifisert av USGS som viser de offisielle reservene og produksjonen av metaller i verden. Angående den siste rapporten fra kroppen om fosfat på slutten av 2022, merker vi at verdensreservene utgjør 72 milliarder tonn, inkludert 50 milliarder tonn i Marokko. Ingenting å melde angående norske reserver. Faktisk, mellom den første kunngjøringen av deres funn i 2018 og slutten av 2022, har ingenting blitt offisielt oppført som anerkjente og sertifiserte reserver.

En av de andre sentrale opplysningene er at denne varslede forekomsten på 70 milliarder tonn ikke bare inneholder fosfat, men totalt tre malmer. Den 8. juni Økonomen videreformidlet informasjonen som Norge Mining kunngjorde 70 milliarder tonn med forekomster av tre malmer: fosfat, titan og vanadium, og ikke fosfat alene. Imidlertid er de respektive andelene til hver malm i dette forekomsten ikke angitt.

Det samme mediet rapporterer ordene til direktøren for gruveselskapet, og bekrefter at ressursene som ble annonsert ville sikre global etterspørsel i femti år.

Det bør også huskes, som Euractiv rapporterte, med henvisning til grunnleggeren av gruvegruppen, at forekomsten er minst 400 meter dyp, noe som betyr høye utvinningskostnader. Ulike kilder antyder et bånd mellom 1500 og 4500 meter dypt. Det sier seg selv at utnyttelse av en underjordisk forekomst betyr mye høyere utvinningskostnader enn friluftsforekomster, slik tilfellet er i Marokko. Det er imidlertid ikke størrelsen på reservene som er hovedverdien i dette markedet, men kostprisen på tonnet stein. I Marokko har transformasjonene utført av Mostafa Terrab muliggjort en kraftig reduksjon i kostprisen, og gjort det mulig å handle på markedet. Ved økning i etterspørsel og/eller priser er de første som utelukkes fra markedet operatørene som har svært høye kostnader.

Vansker med å få driftstillatelse

Å ha reserver er én ting, å utnytte dem er en annen. I artikkelen hans videreført på Norge Mining-nettstedet, Økonomen siterer grunnleggeren av gruveselskapet, Michael Wurmser. Sistnevnte fremhevet det økologiske aspektet ved denne nye forekomsten sammenlignet med eksisterende forekomster rundt om i verden som inneholder sedimentære bergarter som inneholder forurensninger.

Den anglo-norske aktøren planlegger å fange og lagre karbon når den etablerer sin virksomhet. Men som britiske medier antyder, siterer Michael Wurmser, «å få miljøtillatelser vil være et ork, men gruven har høy prioritet for den norske regjeringen». Konsernet er faktisk ikke i en operativ utnyttelsesfase av forekomsten, og av miljømessige årsaker gjenstår det å se om dette vil materialisere seg.

Avslutningsvis er det ikke noe nytt.

I parlamentet fortalte Mostafa Terrab om den utrolige transformasjonen av OCP

Har du et eiendomsprosjekt i tankene? Yakeey & Médias24 hjelper deg å få det til!

© Media24. Enhver reproduksjon er forbudt, uansett form, uten skriftlig tillatelse fra Société des Nouveaux Médias. Dette innholdet er beskyttet av lov og spesielt lov 88-13 knyttet til presse og publisering samt lover 66.19 og 2-00 knyttet til opphavsrett og relaterte rettigheter.