Denne studien vurderte kunnskap om demensrisikoreduksjon samt tro og holdninger til demens og demensforebygging i en norsk befolkning. Resultatene viste at det generelle kunnskapsnivået om demens var moderat blant publikum. Imidlertid var flertallet (70 %) av deltakerne klar over potensialet for å redusere risikoen for demens generelt, med forskjeller i kunnskap om risiko og beskyttende faktorer og holdninger avhengig av alder, kjønn og utdanningsnivå.
Bevissthetsnivået er essensielt når det gjelder atferdsendringer og bevissthetsstrategier for demensforebygging. Resultatene våre indikerer et høyt bevissthetsnivå i Norge, høyere enn i en tilsvarende studie utført blant den flamske (35 %) og den nederlandske (44 %) befolkningen. [11, 13, 19] og det internasjonale tidsskriftet Cations [7]. Norske sentrale helsemyndigheter har i flere tiår utviklet demensplaner inkludert strategier for å møte fremtidige demensutfordringer. Siden offentlig bevissthet ble adressert som en del av disse planene, kan dette ha påvirket bevissthetsnivået rundt demensforebygging i Norge. [20].
De beskyttende faktorene ved fysisk aktivitet og kognitiv aktivitet var blant de mest anerkjente, som vist i andre studier. [5, 7, 11]. Det var imidlertid betydelige kunnskapshull om andre risiko- og beskyttelsesfaktorer for demens. Det er betydelige kunnskapshull, spesielt om faktorer som hørselstap, metabolske faktorer (diabetes, fedme), kronisk nyresykdom og hjerte- og karsykdommer (hypertensjon, koronar hjertesykdom, hyperkolesterolemi). En gjennomgang av befolkningsundersøkelser utført i Europa, Australia, USA, Øst-Asia og Israel avdekket også mangel på kunnskap om kardiovaskulære risikofaktorer. [7]og anerkjennelse av kardiovaskulære risikofaktorer for demens er generelt svært begrenset [7, 8, 11].
Personer i alderen 40 til 49 rapporterte betydelig oftere enn eldre mennesker at deres familiehistorie var den viktigste risikofaktoren for demens. De mente også at det å ha en familiehistorie med demens betydde at de måtte endre livsstil og atferd for å redusere risikoen for demens oftere enn eldre mennesker. Familiehistorie og genetikk er ikke-modifiserbare risikofaktorer, men kan være en motiverende faktor for livsstilsendringer for å redusere risikoen for demens. Blant de mer utdannede deltakerne ble det identifisert betydelig flere risiko- og beskyttelsesfaktorer generelt, med unntak av hørselskunnskap. Generell bevissthet om demensrisikoreduksjon var også betydelig mer vanlig blant mer utdannede deltakere. Forskjeller i kunnskap om forebygging av demensrisiko basert på utdanning og alder er også observert i andre studier. [11], som indikerer at kampanjer bør tilpasses ut fra alder og utdanning/sosioøkonomisk status. Epidemiologisk forskning indikerer at demensrisiko viser ulikheter, ettersom personer med lav sosioøkonomisk status, innvandrere og personer med ikke-vestlig etnisk bakgrunn har høyere risiko for demens. [21]noe som delvis kan forklares med en dårligere livsstil [22].
Interne og ytre faktorer kan motivere til en livsstilsendring. Resultatene indikerte en generell trend med flere negative følelser og holdninger til demens blant kvinner enn blant menn. Imidlertid sa 85 % av alle deltakerne at demens skremte dem. I tillegg trodde 72 % av deltakerne sterkt at de var i stand til å gjøre livsstilsendringer for å redusere risikoen for å utvikle demens, noe som representerte positive overbevisninger og holdninger til å redusere demensrisiko. Store individuelle forskjeller i holdninger og oppfatninger om demensforebygging indikerer behov for ytterligere informasjon på individnivå. Derfor bør kvalitative studier med intervjuer og fokusgrupper anbefales for å lære om individuelle barrierer, tilretteleggere og preferanser innen demensrisikoreduksjon.
I sin globale handlingsplan for offentlig respons på demens anbefaler Verdens helseorganisasjon å øke bevisstheten om modifiserbare risikofaktorer for demens. [10]. De fleste respondentene (76 %) i vår studie indikerte at de ville sette pris på mer informasjon om å forbedre hjernens helse. Vellykkede kampanjer eller intervensjoner i Norge må ledsages av tilnærminger som tar sikte på å overvinne individuelle forskjeller i motivasjonsnivå etter alder og sosioøkonomisk status. Det er også viktig å velge en positiv tilnærming, for eksempel å bruke ord som «hjernehelse» for å øke sannsynligheten for å øke bevisstheten om å redusere risikoen for demens blant eldre. På den annen side var den skremmende ideen om demens det sterkeste positive signalet og kunne være en sterk motiverende kraft for livsstilsendring på individnivå. Frykt kan fremme bedre helserelatert atferd, men på den annen side kan defensive reaksjoner også være knyttet til mindre intensjon om å endre atferd. [23]. De viktigste forskjellene mellom målgruppene når det gjelder motivasjonsfaktorer bør også tas i betraktning ved planlegging av fremtidige kampanjer. Å tette kunnskapshull vil være avgjørende for fremgang i demensforebygging blant allmennheten, og hensiktsmessig informasjon om at vaskulær helseatferd kan redusere risiko må formidles spesielt effektivt i Norge.
Studier som evaluerer folkehelsekampanjer indikerer imidlertid at grupper med høyere risiko for demens, som innvandrere med ikke-vestlig etnisk opprinnelse eller mennesker som lever i fattigdom, er vanskeligere å nå. [19]. Siden deltakerne i denne studien stort sett er høyt utdannede, bør undersøkelsesresultatene tolkes med varsomhet som et kunnskapsgrunnlag for informasjonskampanjer. Utfordringen er å utforme demensrisikoreduksjonskampanjer skreddersydd for personer i høyere risikogrupper, men også til grupper som er vanskeligere å nå fordi de har mer begrenset helsekunnskap.
Studiet har flere styrker og svakheter. Svarprosenten på studien var relativt lav (18,5 %), selv om dette ikke er uvanlig for spørreundersøkelser. I tillegg virker utvalget skjevt mot personer som er mer motiverte på grunn av høyere utdanning, og mange av dem har et familiemedlem med demens, noe som begrenser generaliserbarheten. Vi studerte imidlertid variasjoner i bevissthet og kunnskap om disse egenskapene for å lære om disse forskjellene og komme med anbefalinger for fremtidige kampanjer. Noen styrker ved denne studien er det tilfeldige, anonyme utvalget og de standardiserte spørreskjemaene som er brukt som gjør resultatene lett sammenlignbare med studier utført i andre land.
